Ida Marie/ Sorry!

Vi har ikke skrevet en dritt siden 21.desember, og det var også et svært kort innlegg. Er ikke direkte motivert for skrivingen nå heller, men jobber med saken. Syns ikke bloggen bare kan dø ut heller... For det gjør den nå straks.
Samtidig... Om den dør ut så er det ingen som merker det uansett. Litt som når et tre faller i skogen, er det noen som hører det? Lager det en lyd, siden ingen er der? Utenom kanskje Bjørn Dæhlie, høhø.

Siste uke i praksis på et medierelevant sted. Kommer til å savne denne satte gjengen noe så fryktelig! Er ihvertfall helt overbevist om det akkurat nå. Uansett så er det bedre enn å en gang tenke på den skinna.
Har møtt ham tre ganger siden nyttår. DUMT. Men det skjønte jeg før helga, og tok et skikkelig grep om tilværelsen. Jeg savner ham ikke en gang nå... Jeg har ikke lyst til å møte ham, og jeg skal ikke gjøre det. Han har digg kropp og blabla, men hullene i tilværelsen hans lekker som en sil. Eller noe sånt.

Hadde en litt klein opplevelse nå i helga. Er blitt bedt med på et sommerhus om et par uker. Det er en venninne som har blitt bedt med, og hun fikk beskjed om å ta med seg en venninne. Hun ba meg, og det var veldig hyggelig. En av disse som er med å arrangere turen, og er han som venninnen min kjenner best, han sier ikke hei når vi møtes! Opplevd det to eller tre ganger de siste ukene. På lørdag var vi på samme utested, og da hadde han fått vite at jeg var skeptisk til sommerhusturen pga dette. Jeg vil jo ikke være med hvis han har noe imot meg eller noe. Og han kom bort og sa det han hadde hørt og var SÅÅÅ overstrømmende at det ble litt pinlig. Jeg følte meg som et barn. "Neinei, selvfølgelig tenker jeg ikke på det... Jaja, tror på at du er veldig trøtt på toget om morgenen... Det går bra altså... Ikke tenk på det" KLEINT. Og så hadde han og de andre sagt at de GJERNE ville ha meg med på tur. Jeg får da en følelse av at de skal være snille... Men hadde jeg ikke sagt noe, så kan det jo hende at jeg hadde vært overbevist om at han ikke liker me, og det er en kjip følelse når man er på tur. Hyggestemninga kan nemlig utebli.

Nå bare skriver jeg masse tull fordi jeg blir redd for at jeg ikke skal ha noe å skrive om. Det har jeg egentlig ikke heller.
Føler meg litt løs om dagen. Kjip følelse. Dette kan høres jævlig innbilsk ut, men det er det ikke... Mange jeg kjenner drar ut på byen og sier "Idag SKAL jeg kline med noen!", og så flørter de med folk, og finner soulmate of the night. I det siste har jeg sagt "Idag skal jeg IKKE kline med noen". Det har nemlig gått litt over styr... Slagordet ikke det siste har vært ubevisst "Ikke en helg uten". Hvis jeg tenker og grubler lenge så har jeg nok klina med sju stykker siden nyttår. Og da snakker vi ikke om alle de jeg har nussa med i tilegg:P Jeg har ikke drukket hver helg siden nyttår heller, det har vært ihvertfall to edruhelger, om ikke tre. Regnestykket går med andre ord ikke opp. Men det er ingen som stusser over at man kliner med to stykker på en kveld, eller blir så glad for å se en kompis at man kliner litt og går hvert til sitt. Er det sånn at jeg kanskje har mange basilusker i munnen min? Jeg er flink til å pusse tenner og tunge nøye. (Gjerne tre ganger om dagen) Og jeg blir aldri med noen hjem. Det er en fullstendig sperre. Ingen blir sure over det uansett virker det som, sjelden at jeg må være bestemt og si "nei! jeg blir ikke med deg hjem". Tror jeg er blitt altfor rutt som singel byvanker. (Rutinert) Tydelig at jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre hvis jeg trenger nærhet og tunge... Æsj! Hahah. Dessuten virker det ikke som at det plager gamle klinepartnere når jeg finner ny. De er like vennlige, og vi kan godt finne på å kline igjen en annen gang. Jeg er jo alltid på samme utested, så de fleste kan teknisk sett få med seg alt jeg gjør. Skal jeg tenke at alle bare tenker på seg selv uansett, og at de ikke legger merke til det? Bør jeg begynne å bli redd for ryktet mitt? (Jeg vil helst ikke ha noe svar på akkurat dette, skal skjerpe meg)

Et mer interessant tema is coming up in a store close to you!

Hadet på badet!