Ja, det er meg! Skrev akkurat med den skinna. Vil være med den skinna. Men BØR IKKE være med den skinna. Faen! Og jeg tror han er på vei til å gi slipp, det gjør meg enda galere... Det er offisielt: han er ikke keen... Men det er vel egentlig ikke jeg heller. Bare på kroppen hans, muhahaha. Neida. Men han ringte tross alt meg på torsdag og lurte på hva jeg skulle på kvelden, og når jeg sa at jeg skulle jobbe så hørtes han skuffa ut og kom innom jobben min på kvelden. Jeg bør skaffe meg et liv, umiddelbart. (Et kjærlighetsliv kanskje)
Jeg er patetisk... Uæh. Og litt glad også! For no e d helg! Og jeg skal ha det gøy i kveld. Helt klart! Har null forventninger til denne helga, og den litt paranoia-/sjalusibølgen forsvant med tidevannet. Nå holder det.
Goooooood helg!
fredag 30. november 2007
mandag 26. november 2007
Ida Marie| Frøken uglybugly
Hvilke damer flytter frivillig inn i en trailerpark?
Jo, det skal jeg fortelle deg...http://seher.no/
Frøken Norge 2008 er i gang, og noen har plukket ut 200 jenter fra sikkert 6000 håpefulle. Bloggen idag skal forklare deg hvilke jenter som melder seg på, og den skal også avsløre hvem som vinner. Alt dette på grunnlag av noen bilder på Se&Hørs nettsider, og et closeup møte på lørdag med en av to hundre frøkenkandidater(som forresten er type "kjæresten din syns du er pen, men ingen andre").
- Folk fra skikkelig utkantstrøk med horete topp, dyp utringning, skikkelig mye sminke og bustete hår. Ser for meg at de får klina mye med de lokale rånerne og diverse når hver helg når de drikker hjemmebrent, men det kvalifiserer ikke til frøken norge for det!! Når hun innser at det lengste hun kommer i frøkenkonurransen er en av to hundre, så snakker hun om konspirasjonsteorier. For det har hun så vidt hørt om på nyhetene, og det er jo ikke noe galt med henne, så da er det vel noe galt med dommerpanelet? (Ja, det er noe galt med dommerpanelet, men det er ikke beslutningen om å sende deg hjem som er gal) Type: Gravid før fylte 18
- Innbilsk jente fra egosentrisk jentegjeng. Det er alltid en jentegjeng man hater dypt og inderlig. De fleste medlemmene av gjengen er pene, men de gjør sitt ytterste for å se enda penere ut. Og de backer hverandres utseende veldig opp. Denne jentegjengen har alltid et usedvanlig pent medlem, som er litt sjenert. Ikke tro at det er denne jenta som blir meldt på FN. Oh no. Det er en halvpen, dritinnbilsk dåse med falske Chanelsmykker, falskt hår og glossy trutmunn som desperat trenger oppmerksomhet. Type: Vinner garantert ikke
- Ung og naiv med gode karakterer møter fotokamera. Hun er søt, pen og egentlig ikke ferdig utvokst, og hun har desverre ikke helt kontroll over kroppen sin. En dag tar moren hennes et bilde av henne, som egentlig er ganske pent, og jentas koselige tante melder henne på FN. Jenta blir veldig håpefull, og veldig, veldig skuffet når hun ikke blir lagt merke til en gang. Type: Eplekart. Ikke ferdig modnet.
- "Kjæresten min syns jeg er så pen, og han overtalte meg til å melde meg på". Hør her unge dame: - Du var pen et år eller to på begynnelsen av videregående(du gikk selvfølgelig frisørlinja eller salg&service, og ingen i klassen syntes du hadde særlig bra personlighet), det vil si at du fikk klina litt på forskjellige fester, en eller to gutter på skolen var littegranne avstandsbetatt av deg. En av disse to guttene var du skikkelig avvisende mot, men klina til slutt med ham.(dvs dere ble sammen) Etter at han hadde blitt avvist i et langt år var han blind for at du ikke var så pen lenger, han var blodkeen og han var blind for personligheten din(som har noen dype hull). Og det aller beste, kjæresten din har også noen hull i personligheten sin, han har et dobbeltnavn, moren hans har leopardsengeteppe, han gikk yrkesfag, men "fikk aldri gjort ferdig lærlingtida fordi sjefen var så kjip"/ jobber som ufaglært snekker/ jobber på lager, han har ikke så fin kropp, han syns du har fin kropp og dere bor sammen i en sokkelleilighet i Hummelsvik/Førde/Rælingen/Telemarkområdet eller Svolvær. Egentlig er du ikke så forelska, men du liker oppmerksomheten han gir deg. Med en gang du ikke vinner konkurransen, (det er vel ganske åpenlyst), blir du like sur som en bortskjemt liten prinsesse, og han får ganske enkelt litt avsmak.
Type: Kjæresten din synes du er pen, men ingen andre er enige.
- Oppegående og skråsikker jente fra middelklassefamilie. Hun er oppdratt til å vite at hun er pen, vite hvordan hun skal oppføre seg, hvordan hun skal flørte,stå på ski, tygge med munnen lukket, sminke og pynte seg diskrè, og vinne sosiale sammenhenger. Hun er pen, men hun er ikke såå pen, og hun vet nøyaktig hvordan hun skal fremheve sine beste trekk. Type: First runner up.
- Naturlig skjønnhet som har vært i fast forhold siden sjette klasse. Hun er smart, smellvakker, naturlig, glad i å gå på tur, lojal mot vennene sine, frivillig i diverse foreninger, blir sint hvis noen mishandler dyr og skal utdanne seg til sivilingeniør eller lærer. Hun er sosial, har god karma, har selvfølgelig glimt i øyet, er selvsikker på en behagelig måte og hadde vunnet Frøken Norge på flekken hvis hun hadde meldt seg på konkurransen. Type: Melder seg ikke på.
- Glansbilde med store øyne og pene klær. Sliter med å skjule at hun kommer fra et hjem med leopardsengetepper, skipsgulv, gullknotter på baderomsninnredningen, frityrkoker på kjøkkenet og en mor som prøver å være ung og pen, til tross for at alt henger. Statistisk er det 70% sjanse for at denne jentas foreldre er skilt. Og der igjen er det 70% sjanse for at moren hennes hater hennes fraskilte far, og dermed har laget en slags mor/datter-allianse som er dem mot verden. Mor/datter-alliansen er forresten aktuell uansett om foreldrene er skilte. Derfra er veien kort for å melde seg på frøken Norge. Type: Vinner
Hurra for Frøken uglybugly med grisestygg kjole som glitrer for lite, og som ikke en gang er et tema som favoritt i den internasjonale delen av konkurransen. Hipp hurra...
Hvorfor blir norske jenter påstått å være noen av de vakreste i verden, når vi ikke en gang blir lagt merke til i skjønnhetskonkurranser? Fordi hele Norges utkantstrøk skyter inn søknader fra hofta, mens den naturlige skjønnheten ikke vet hvilken tv-kanal misseshowet blir vist på en gang...
Nok overflatisk pjatt.
Ciao;)
Jo, det skal jeg fortelle deg...http://seher.no/
Frøken Norge 2008 er i gang, og noen har plukket ut 200 jenter fra sikkert 6000 håpefulle. Bloggen idag skal forklare deg hvilke jenter som melder seg på, og den skal også avsløre hvem som vinner. Alt dette på grunnlag av noen bilder på Se&Hørs nettsider, og et closeup møte på lørdag med en av to hundre frøkenkandidater(som forresten er type "kjæresten din syns du er pen, men ingen andre").
- Folk fra skikkelig utkantstrøk med horete topp, dyp utringning, skikkelig mye sminke og bustete hår. Ser for meg at de får klina mye med de lokale rånerne og diverse når hver helg når de drikker hjemmebrent, men det kvalifiserer ikke til frøken norge for det!! Når hun innser at det lengste hun kommer i frøkenkonurransen er en av to hundre, så snakker hun om konspirasjonsteorier. For det har hun så vidt hørt om på nyhetene, og det er jo ikke noe galt med henne, så da er det vel noe galt med dommerpanelet? (Ja, det er noe galt med dommerpanelet, men det er ikke beslutningen om å sende deg hjem som er gal) Type: Gravid før fylte 18
- Innbilsk jente fra egosentrisk jentegjeng. Det er alltid en jentegjeng man hater dypt og inderlig. De fleste medlemmene av gjengen er pene, men de gjør sitt ytterste for å se enda penere ut. Og de backer hverandres utseende veldig opp. Denne jentegjengen har alltid et usedvanlig pent medlem, som er litt sjenert. Ikke tro at det er denne jenta som blir meldt på FN. Oh no. Det er en halvpen, dritinnbilsk dåse med falske Chanelsmykker, falskt hår og glossy trutmunn som desperat trenger oppmerksomhet. Type: Vinner garantert ikke
- Ung og naiv med gode karakterer møter fotokamera. Hun er søt, pen og egentlig ikke ferdig utvokst, og hun har desverre ikke helt kontroll over kroppen sin. En dag tar moren hennes et bilde av henne, som egentlig er ganske pent, og jentas koselige tante melder henne på FN. Jenta blir veldig håpefull, og veldig, veldig skuffet når hun ikke blir lagt merke til en gang. Type: Eplekart. Ikke ferdig modnet.
- "Kjæresten min syns jeg er så pen, og han overtalte meg til å melde meg på". Hør her unge dame: - Du var pen et år eller to på begynnelsen av videregående(du gikk selvfølgelig frisørlinja eller salg&service, og ingen i klassen syntes du hadde særlig bra personlighet), det vil si at du fikk klina litt på forskjellige fester, en eller to gutter på skolen var littegranne avstandsbetatt av deg. En av disse to guttene var du skikkelig avvisende mot, men klina til slutt med ham.(dvs dere ble sammen) Etter at han hadde blitt avvist i et langt år var han blind for at du ikke var så pen lenger, han var blodkeen og han var blind for personligheten din(som har noen dype hull). Og det aller beste, kjæresten din har også noen hull i personligheten sin, han har et dobbeltnavn, moren hans har leopardsengeteppe, han gikk yrkesfag, men "fikk aldri gjort ferdig lærlingtida fordi sjefen var så kjip"/ jobber som ufaglært snekker/ jobber på lager, han har ikke så fin kropp, han syns du har fin kropp og dere bor sammen i en sokkelleilighet i Hummelsvik/Førde/Rælingen/Telemarkområdet eller Svolvær. Egentlig er du ikke så forelska, men du liker oppmerksomheten han gir deg. Med en gang du ikke vinner konkurransen, (det er vel ganske åpenlyst), blir du like sur som en bortskjemt liten prinsesse, og han får ganske enkelt litt avsmak.
Type: Kjæresten din synes du er pen, men ingen andre er enige.
- Oppegående og skråsikker jente fra middelklassefamilie. Hun er oppdratt til å vite at hun er pen, vite hvordan hun skal oppføre seg, hvordan hun skal flørte,stå på ski, tygge med munnen lukket, sminke og pynte seg diskrè, og vinne sosiale sammenhenger. Hun er pen, men hun er ikke såå pen, og hun vet nøyaktig hvordan hun skal fremheve sine beste trekk. Type: First runner up.
- Naturlig skjønnhet som har vært i fast forhold siden sjette klasse. Hun er smart, smellvakker, naturlig, glad i å gå på tur, lojal mot vennene sine, frivillig i diverse foreninger, blir sint hvis noen mishandler dyr og skal utdanne seg til sivilingeniør eller lærer. Hun er sosial, har god karma, har selvfølgelig glimt i øyet, er selvsikker på en behagelig måte og hadde vunnet Frøken Norge på flekken hvis hun hadde meldt seg på konkurransen. Type: Melder seg ikke på.
- Glansbilde med store øyne og pene klær. Sliter med å skjule at hun kommer fra et hjem med leopardsengetepper, skipsgulv, gullknotter på baderomsninnredningen, frityrkoker på kjøkkenet og en mor som prøver å være ung og pen, til tross for at alt henger. Statistisk er det 70% sjanse for at denne jentas foreldre er skilt. Og der igjen er det 70% sjanse for at moren hennes hater hennes fraskilte far, og dermed har laget en slags mor/datter-allianse som er dem mot verden. Mor/datter-alliansen er forresten aktuell uansett om foreldrene er skilte. Derfra er veien kort for å melde seg på frøken Norge. Type: Vinner
Hurra for Frøken uglybugly med grisestygg kjole som glitrer for lite, og som ikke en gang er et tema som favoritt i den internasjonale delen av konkurransen. Hipp hurra...
Hvorfor blir norske jenter påstått å være noen av de vakreste i verden, når vi ikke en gang blir lagt merke til i skjønnhetskonkurranser? Fordi hele Norges utkantstrøk skyter inn søknader fra hofta, mens den naturlige skjønnheten ikke vet hvilken tv-kanal misseshowet blir vist på en gang...
Nok overflatisk pjatt.
Ciao;)
torsdag 22. november 2007
Sofie/Mø sjæl
Ja, her er jeg, det nye tilskuddet. Midt mellom jordbæruka og kjærlighetssorg.. Mitt neste innlegg vil bestå av masse masse informasjon om meg, men her er en liten smakebit:
Sivilstatus: Singel
Kjærlighetstull og overdreven analysering? JA
Favorittsitater (Ett utdrag):
- Jeg var så full at jeg var overbevist om at jeg var edru, Jan Simonsen.
- Livet er det som skjer når du er opptatt med å planlegge andre ting, Carrie Bradshaw.
- MØ SJÆL, reklame for Netcom.
- Ikke visste jeg at alle disse dagene som kom og gikk, var livet, ukjent.
Sivilstatus: Singel
Kjærlighetstull og overdreven analysering? JA
Favorittsitater (Ett utdrag):
- Jeg var så full at jeg var overbevist om at jeg var edru, Jan Simonsen.
- Livet er det som skjer når du er opptatt med å planlegge andre ting, Carrie Bradshaw.
- MØ SJÆL, reklame for Netcom.
- Ikke visste jeg at alle disse dagene som kom og gikk, var livet, ukjent.
Ida Marie/Masekopp
Jeg vet at jeg er en masekopp. Litt ivrig på skrivinga. Men igår kjedet jeg meg maks, så det er unnskyldningen min. Og idag er jeg på skolen, det er jo også en unnskyldning. VI SKAL LAGE HJEMMESIDE. Halloooo... Det er så urelevant syns jeg at det hadde vært mer relevant å studere røntgenbilder, ihvertfall nesten.
Å, Mac har så digge taster. De er litt uvante, så jeg skriver litt sakte, også bommer jeg hele tiden på tastene, de er så "lave". Jaja...Spennende, spennende!
Idag har det vært revolusjon for følelseslivet mitt. Først og fremst fikk jeg en sms rundt klokka åtte i morges. Den var selvfølgelig fra den skinna. Igår kveld/ettermiddag var jeg helt på tuppa. Jeg tenkte på han hele tiden, ble helt sprø! Savnet og savnet, og felte en liten tåre i selvmedlidenhet. Jeg hadde så lyst til å ringe ham, jeg hadde så sinnsykt lyst!
Men så fikk jeg som nevnt en sms. Egentlig kunne jeg sove til ni idag, men jeg klarte ikke å sove, ble helt dårlig. Sms-en var som følger: "Hei. Kommer med rocky etterpå. Savner deg masse. Tenker på deg bare jeg ser snø. Vet ikke hvorfor." (vi har sett Rocky 1-4, og det er Natalie sin boks, så den må leveres tilbake) Det kan ikke beskrives som noe annet enn en ganske deprimert sms. Og jeg ble ganske deprimert jeg også, selv om jeg i grunn var det fra før. Men så skjedde det noe uventet! Først gikk jeg ned trappa til badet, og så skadet jeg meg oppå foten, vet ikke hvordan, og så gikk jeg på toalettet. Og jeg hadde fått jordbæruka(mens)!! Jeg er så ustrukturert at jeg ikke ante at jordbæruka stod på trappene. Og det hører til historien at jeg går inn i et skall og nesten bli svartkledd Emo-kid to dager før jordbæruka. Så da er det vel ikke sikkert at jeg lider av så kraftig kjærlighetssorg allikevel kanskje?
Det løfter ihvertfall humøret betraktelig hvis jordbæruka har skylda.
Tenk om den skinna leser bloggen? Hjelpes. Jeg tviler på det, har ikke intrykk av at han er en stor bloggleser, men jeg har skrevet littegrann to ganger mens jeg har vært hos ham. Blant annet når jeg var så sint over det han gjorde to ganger på en kveld på fredag. Også har jeg nevnt at jeg og Linnea har laget en hemmelig blogg... Det var jo ikke så smart, men jeg sa jo ikke hva bloggen het.
Og han er forhåpentligvis ikke så rar at han sjekker loggen eller går inn på siden hvis den kommer opp når han trykker www... HÅPER JEG. Gulp.
NYHET!NYHET!NYHET!NYHET!
Vi har fått en ny blogger i vår lille jentekveld-sfære. Joho! Det nye tilskuddet skal straks presentere seg selv... Så *trommevirvel* Velkommen!
Å, Mac har så digge taster. De er litt uvante, så jeg skriver litt sakte, også bommer jeg hele tiden på tastene, de er så "lave". Jaja...Spennende, spennende!
Idag har det vært revolusjon for følelseslivet mitt. Først og fremst fikk jeg en sms rundt klokka åtte i morges. Den var selvfølgelig fra den skinna. Igår kveld/ettermiddag var jeg helt på tuppa. Jeg tenkte på han hele tiden, ble helt sprø! Savnet og savnet, og felte en liten tåre i selvmedlidenhet. Jeg hadde så lyst til å ringe ham, jeg hadde så sinnsykt lyst!
Men så fikk jeg som nevnt en sms. Egentlig kunne jeg sove til ni idag, men jeg klarte ikke å sove, ble helt dårlig. Sms-en var som følger: "Hei. Kommer med rocky etterpå. Savner deg masse. Tenker på deg bare jeg ser snø. Vet ikke hvorfor." (vi har sett Rocky 1-4, og det er Natalie sin boks, så den må leveres tilbake) Det kan ikke beskrives som noe annet enn en ganske deprimert sms. Og jeg ble ganske deprimert jeg også, selv om jeg i grunn var det fra før. Men så skjedde det noe uventet! Først gikk jeg ned trappa til badet, og så skadet jeg meg oppå foten, vet ikke hvordan, og så gikk jeg på toalettet. Og jeg hadde fått jordbæruka(mens)!! Jeg er så ustrukturert at jeg ikke ante at jordbæruka stod på trappene. Og det hører til historien at jeg går inn i et skall og nesten bli svartkledd Emo-kid to dager før jordbæruka. Så da er det vel ikke sikkert at jeg lider av så kraftig kjærlighetssorg allikevel kanskje?
Det løfter ihvertfall humøret betraktelig hvis jordbæruka har skylda.
Tenk om den skinna leser bloggen? Hjelpes. Jeg tviler på det, har ikke intrykk av at han er en stor bloggleser, men jeg har skrevet littegrann to ganger mens jeg har vært hos ham. Blant annet når jeg var så sint over det han gjorde to ganger på en kveld på fredag. Også har jeg nevnt at jeg og Linnea har laget en hemmelig blogg... Det var jo ikke så smart, men jeg sa jo ikke hva bloggen het.
Og han er forhåpentligvis ikke så rar at han sjekker loggen eller går inn på siden hvis den kommer opp når han trykker www... HÅPER JEG. Gulp.
NYHET!NYHET!NYHET!NYHET!
Vi har fått en ny blogger i vår lille jentekveld-sfære. Joho! Det nye tilskuddet skal straks presentere seg selv... Så *trommevirvel* Velkommen!
onsdag 21. november 2007
Ida Marie|Kjeder seg
Favorittbloggen min er http://www.tinesboble.blogspot.com/, og hver gang jeg leser samtalene mellom henne og diverse venner/familiemedlemmer ler jeg høyt.
Jeg prøver ikke å kopiere Tine, men jeg innså isted at jeg måtte skrive ned en samtale. Håper den kan glede andre, for tross min smådårlige samvittighet, så underholder mamma ganske mye. Kanskje bra at hun skal på vinkveld med venninner i kveld, for da kan hun sikkert snakke om det. Hehe...
Mamma(M): Vet du hva Ida Marie? Jeg er ikke sikker på om jeg orker å lage pakkekalender i år.
Meg(IM): Jooooo...skrik vræøøø¨lfgjklø (rive seg i håret)
M: Nå har jeg kastet såpedispenseren på badet.
IM: Og...? Det var jeg som kjøpte den
M: Det var min julegave ifjor, nå er den ødelagt. Husker du at du kjøpte en ullgenser til pappa? Og jeg fikk en såpedispenser, som egentlig er til hele huset...
IM:......
M: Tenk på det du(mens hun smiler, jeg ble litt redd)
IM: Du skal få ullgenser til jul, eller noe annet sånt. Men du er vanskelig å kjøpe til! Pappa skal få ny såpedispenser
M: Du vet at hver gang jeg har sett dispenseren, så har jeg tenkt på det?(HJEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEELP. )
Men men. Flaks at hun ikke sa det i januar da...:P Men hun valgte heller november, jeg syns nok det er litt sent. *Dårlig samvittighet*
Men der snakket hun seg ihvertfall fint vekk fra pakkekalenderen...
Jeg prøver ikke å kopiere Tine, men jeg innså isted at jeg måtte skrive ned en samtale. Håper den kan glede andre, for tross min smådårlige samvittighet, så underholder mamma ganske mye. Kanskje bra at hun skal på vinkveld med venninner i kveld, for da kan hun sikkert snakke om det. Hehe...
Mamma(M): Vet du hva Ida Marie? Jeg er ikke sikker på om jeg orker å lage pakkekalender i år.
Meg(IM): Jooooo...skrik vræøøø¨lfgjklø (rive seg i håret)
M: Nå har jeg kastet såpedispenseren på badet.
IM: Og...? Det var jeg som kjøpte den
M: Det var min julegave ifjor, nå er den ødelagt. Husker du at du kjøpte en ullgenser til pappa? Og jeg fikk en såpedispenser, som egentlig er til hele huset...
IM:......
M: Tenk på det du(mens hun smiler, jeg ble litt redd)
IM: Du skal få ullgenser til jul, eller noe annet sånt. Men du er vanskelig å kjøpe til! Pappa skal få ny såpedispenser
M: Du vet at hver gang jeg har sett dispenseren, så har jeg tenkt på det?(HJEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEELP. )
Men men. Flaks at hun ikke sa det i januar da...:P Men hun valgte heller november, jeg syns nok det er litt sent. *Dårlig samvittighet*
Men der snakket hun seg ihvertfall fint vekk fra pakkekalenderen...
Ida Marie|Meg igjen
Dette har vært tidenes dritthelg. Jeg er NESTEN glad for at det er uke igjen...Men egentlig ikke heller. På fredag startet utforbakken, så pent overdrevet.
Lørdag formiddag kjørte han skinna meg hjem. I et anfall av surhet over hans likegyldighet(det han gjorde to ganger fredag kveld) fikk han ikke hadenuss. Jeg sa det høyt "DU får IKKE". Før dette med hadenusset ble jeg med et litt bekymret, for han virket sånn ca like sur og avvisende som meg. Så jeg spurte om noe var galt, eller om han eventuelt var litt morgengretten? Ingenting var galt, og han var ihvertfall ikke morgengretten. Jeg slo meg til ro med at jeg hadde truffet et morgengrettent punkt, og tenkte ikke noe mer over det.
Litt utover formiddagen sendte jeg ham en melding "Kan du ringe meg når du er ferdig med det du driver med? Eller si ifra, så kan jeg ringe deg" Jeg fikk selvfølgelig ikke svar så jeg sendte en melding til "Du kan ihvertfall svare", og da fikk jeg svar "K. Sorry, ringer deg senere...". Blir så irritert av at han syns K kvalifiserer til et svar. Det kvalifiserer ikke en gang til OK. Føler meg ikke teit av å be ham svare heller, tror det sier litt om hvor lite jeg bryr meg.
Timene gikk, og han ringte ikke... Klokka ble seks...Klokka ble sju, og jeg dro på jentemiddag...Klokka ble åtte... Klokka ble ni, ti... Så sendte jeg en melding som var litt blid. Fikk svar "Ser på fotballkamp. Snakkes senere dah" Dah? Haha. Veldig hyggelig svar...Neeeeiii....
Klokka tolv dro deler av jentemiddagen ut, deler dro hjem og deler skulle møte gammel flamme. Da hadde jeg vel skrevet sms nr fem til han skinna, og det var tydeligvis ikke nok. For jeg fikk faen ikke svar. (Grunnen til at jeg ikke ringte var et sinnsykt lydnivå på jentemiddag, og etterhvert en angst for at han ikke ville snakke med meg, noe som i grunn stemte siden han ikke svarte) Promillen min ble feid bort, og jeg begynte å lure på om han ikke hadde batteri på mob, eller var usannsynlig full. Hvis han ble usannsynlig full så ble jeg litt redd, for han passer i grunnen veldig bra sammen med drita, passe stumme, halvanoretiske, oversminka jenter som liker å dra ut på samme steder som ham.
Jeg ble nødt til å ta kvelden tidlig, og ruslet deprimert/irritert ut av utestedet. Utenfor stod et velkjent blondt hode med VINDJAKKE på. Elskede Natalie var edru og har de beste klemmene ever. Har aldri vært så glad for å se en vindjakke før, og hun kjørte meg hjem.
Natt til søndag bråvåknet jeg flere ganger for å sjekke mobilen, og det var ingen sms, og ingen anrop. Sendte den skinna en sms med en gang jeg våknet, tanken på å ringe var fremdeles for skummel. Angsten for at han hadde blitt med noen hjem, eller tatt med noen hjem begynte å bli ganske sterk. Sendte enda en sms, uten svar selvfølgelig. Så ringte jeg en kompis som hadde vært ute med han skinna, og han kunne ikke bidra til å løse opp trådene. Nå bor den skinna og kompisen ca 200 meter unna hverandre, og at de ikke hadde tatt taxi hjem sammen fra byen, det måtte jeg bare prøve å glemme. Tidligere på dagen hadde de riktignok spist fyllemat sånn hundre meter unna mitt hjem, til tross for at det tar dem ca et kvarter å kjøre dit. Hvorfor ikke ta en telefon for å høre om jeg ville joine...?
Klokka fem ringte jeg den skinna. Med puls på mye mer enn det som er godt for hjertet(Eller noe sånt), og så tok han ikke telefonen! Jeg har ikke ord. Så, endelig prøvde han å ringe, mens jeg spiste middag. Så jeg sendte ham en sms for n`te gang, og skrev at jeg spiste middag, men skulle ringe ham opp igjen etterpå. Han svarte at han skulle i dusjen, og at han ringte meg etter det.
Det tok ikke mindre enn to timer ca for ham å ringe opp, i mellomtiden hoppet jeg i taket hver gang jeg fikk en sms.
Snakket til slutt med ham. Han var veldig lei seg for dårlig oppførsel i helga... Det var tankeløst. Blablabla. Ja, det var det faktisk! Samtalen var relativt harmonisk, og det var deilig å bli ferdig med det. Vi fant ut at vi var kjempeglad i hverandre, han ville at vi skulle være venner(jeg sa at vi kunne være venner, men ikke møtes før om leeenge, ikke snakk om å få i pose og sekk her hvis han ville ha en pulevenn. Men jeg aner ikke om det var det han mente, selv om jeg har en anelse på grunn av erfaring...), og så litt mer blabla. Og så begynte jeg omtrent å grine, vet ikke hvorfor, men var vel letta og lei meg. Og så sa vi hade.
Sivilstatus: FRI OG FRANK...
Det gjør sjelden saker lettere hvis den ene personen ikke føler det samme som den andre. I dette tilfellet føler vi omtrent det samme. Og det kan være cirka like dumt... For jeg fikk en melding igår morges fra den skinna. Kort oppsummert så tenkte han masse på meg, han var usikker på om det var riktig å ikke holde på lenger, og han lurte på hvordan jeg hadde det. Litt sms fram og tilbake så svarte jeg kort oppsummert at jeg også tenkte mye på ham, men at avgjørelsen var riktig, det var bare naturlig å ha det kjipt en periode, men at jeg savnet ham. Igjen kort oppsummert så svarte han at han savnet meg ganske mye, og han trodde han kom til å angre på at vi ikke holdt på lenger... Det blir plutselig enda vanskeligere hvis man savner en person, når man blir savnet tilbake. Savnet har en lei tendens til å overskygge det faktum at selv om man savner en person, og den personen (den skinna) savner tilbake, så trenger man absolutt ikke å passe sammen AT ALL, eller være noe bra for hverandre.
Det er så fette kjipt og slitsomt å savne noen! Med en gang man ikke har selskap av venner, familie, medstudenter eller kollegaer så lager savnet av den skinna svart hull i magen.
Nå har jeg vel tømt ut sånn cirka hele helga for deg Linnea, og det har jeg gjort en gang før allerede, men du trenger jo ikke å lese faktisk. Bare digg å tømme det ut, til tross for hvor patetiske beskrivelsen min av de enkelte sms-ene kan virke. (Og ER)
Bye bye blogg, HELLO skoleoppgave!
Lørdag formiddag kjørte han skinna meg hjem. I et anfall av surhet over hans likegyldighet(det han gjorde to ganger fredag kveld) fikk han ikke hadenuss. Jeg sa det høyt "DU får IKKE". Før dette med hadenusset ble jeg med et litt bekymret, for han virket sånn ca like sur og avvisende som meg. Så jeg spurte om noe var galt, eller om han eventuelt var litt morgengretten? Ingenting var galt, og han var ihvertfall ikke morgengretten. Jeg slo meg til ro med at jeg hadde truffet et morgengrettent punkt, og tenkte ikke noe mer over det.
Litt utover formiddagen sendte jeg ham en melding "Kan du ringe meg når du er ferdig med det du driver med? Eller si ifra, så kan jeg ringe deg" Jeg fikk selvfølgelig ikke svar så jeg sendte en melding til "Du kan ihvertfall svare", og da fikk jeg svar "K. Sorry, ringer deg senere...". Blir så irritert av at han syns K kvalifiserer til et svar. Det kvalifiserer ikke en gang til OK. Føler meg ikke teit av å be ham svare heller, tror det sier litt om hvor lite jeg bryr meg.
Timene gikk, og han ringte ikke... Klokka ble seks...Klokka ble sju, og jeg dro på jentemiddag...Klokka ble åtte... Klokka ble ni, ti... Så sendte jeg en melding som var litt blid. Fikk svar "Ser på fotballkamp. Snakkes senere dah" Dah? Haha. Veldig hyggelig svar...Neeeeiii....
Klokka tolv dro deler av jentemiddagen ut, deler dro hjem og deler skulle møte gammel flamme. Da hadde jeg vel skrevet sms nr fem til han skinna, og det var tydeligvis ikke nok. For jeg fikk faen ikke svar. (Grunnen til at jeg ikke ringte var et sinnsykt lydnivå på jentemiddag, og etterhvert en angst for at han ikke ville snakke med meg, noe som i grunn stemte siden han ikke svarte) Promillen min ble feid bort, og jeg begynte å lure på om han ikke hadde batteri på mob, eller var usannsynlig full. Hvis han ble usannsynlig full så ble jeg litt redd, for han passer i grunnen veldig bra sammen med drita, passe stumme, halvanoretiske, oversminka jenter som liker å dra ut på samme steder som ham.
Jeg ble nødt til å ta kvelden tidlig, og ruslet deprimert/irritert ut av utestedet. Utenfor stod et velkjent blondt hode med VINDJAKKE på. Elskede Natalie var edru og har de beste klemmene ever. Har aldri vært så glad for å se en vindjakke før, og hun kjørte meg hjem.
Natt til søndag bråvåknet jeg flere ganger for å sjekke mobilen, og det var ingen sms, og ingen anrop. Sendte den skinna en sms med en gang jeg våknet, tanken på å ringe var fremdeles for skummel. Angsten for at han hadde blitt med noen hjem, eller tatt med noen hjem begynte å bli ganske sterk. Sendte enda en sms, uten svar selvfølgelig. Så ringte jeg en kompis som hadde vært ute med han skinna, og han kunne ikke bidra til å løse opp trådene. Nå bor den skinna og kompisen ca 200 meter unna hverandre, og at de ikke hadde tatt taxi hjem sammen fra byen, det måtte jeg bare prøve å glemme. Tidligere på dagen hadde de riktignok spist fyllemat sånn hundre meter unna mitt hjem, til tross for at det tar dem ca et kvarter å kjøre dit. Hvorfor ikke ta en telefon for å høre om jeg ville joine...?
Klokka fem ringte jeg den skinna. Med puls på mye mer enn det som er godt for hjertet(Eller noe sånt), og så tok han ikke telefonen! Jeg har ikke ord. Så, endelig prøvde han å ringe, mens jeg spiste middag. Så jeg sendte ham en sms for n`te gang, og skrev at jeg spiste middag, men skulle ringe ham opp igjen etterpå. Han svarte at han skulle i dusjen, og at han ringte meg etter det.
Det tok ikke mindre enn to timer ca for ham å ringe opp, i mellomtiden hoppet jeg i taket hver gang jeg fikk en sms.
Snakket til slutt med ham. Han var veldig lei seg for dårlig oppførsel i helga... Det var tankeløst. Blablabla. Ja, det var det faktisk! Samtalen var relativt harmonisk, og det var deilig å bli ferdig med det. Vi fant ut at vi var kjempeglad i hverandre, han ville at vi skulle være venner(jeg sa at vi kunne være venner, men ikke møtes før om leeenge, ikke snakk om å få i pose og sekk her hvis han ville ha en pulevenn. Men jeg aner ikke om det var det han mente, selv om jeg har en anelse på grunn av erfaring...), og så litt mer blabla. Og så begynte jeg omtrent å grine, vet ikke hvorfor, men var vel letta og lei meg. Og så sa vi hade.
Sivilstatus: FRI OG FRANK...
Det gjør sjelden saker lettere hvis den ene personen ikke føler det samme som den andre. I dette tilfellet føler vi omtrent det samme. Og det kan være cirka like dumt... For jeg fikk en melding igår morges fra den skinna. Kort oppsummert så tenkte han masse på meg, han var usikker på om det var riktig å ikke holde på lenger, og han lurte på hvordan jeg hadde det. Litt sms fram og tilbake så svarte jeg kort oppsummert at jeg også tenkte mye på ham, men at avgjørelsen var riktig, det var bare naturlig å ha det kjipt en periode, men at jeg savnet ham. Igjen kort oppsummert så svarte han at han savnet meg ganske mye, og han trodde han kom til å angre på at vi ikke holdt på lenger... Det blir plutselig enda vanskeligere hvis man savner en person, når man blir savnet tilbake. Savnet har en lei tendens til å overskygge det faktum at selv om man savner en person, og den personen (den skinna) savner tilbake, så trenger man absolutt ikke å passe sammen AT ALL, eller være noe bra for hverandre.
Det er så fette kjipt og slitsomt å savne noen! Med en gang man ikke har selskap av venner, familie, medstudenter eller kollegaer så lager savnet av den skinna svart hull i magen.
Nå har jeg vel tømt ut sånn cirka hele helga for deg Linnea, og det har jeg gjort en gang før allerede, men du trenger jo ikke å lese faktisk. Bare digg å tømme det ut, til tross for hvor patetiske beskrivelsen min av de enkelte sms-ene kan virke. (Og ER)
Bye bye blogg, HELLO skoleoppgave!
fredag 16. november 2007
Ida Marie/Forbanna
Vet at jeg har skrevet alle de siste innleggene, men nå er jeg irritert. Smøg meg halveis ubemerkelig ut av en armkrok, og vekk fra et bein som lente seg på låret mitt. Den skinna gjør det jeg ikke liker, IGJEN. Og selv hvor mye han vet at jeg ikke liker det, så gidder han ikke å skjule det... Enda mindre enn før. Og for andre gang i kveld.
Jeg blir så irritert at jeg har lyst til å bæsje i bleie, sånn som Kristoffer gjorde på tv på torsdag. Og så skulle jeg faenmeg ønske at han kunne tørka det opp etterpå. Ja faktisk.
Også skulle vi egentlig på firmasamling og standup-show i morgen, men så var enkelte for unge til å være med, og det er greit. Men da er et par stykker avgårde i morgen på snikfirmasamling på samme standup-show, slik at vi må utsette firmasamlingen til en annen dato og et annet sted. Hva om vi hadde lagd planer hæ? Nei, bedre at enkelte får nytt standup-showet... IRRITERT!
Jeg blir så irritert at jeg har lyst til å bæsje i bleie, sånn som Kristoffer gjorde på tv på torsdag. Og så skulle jeg faenmeg ønske at han kunne tørka det opp etterpå. Ja faktisk.
Også skulle vi egentlig på firmasamling og standup-show i morgen, men så var enkelte for unge til å være med, og det er greit. Men da er et par stykker avgårde i morgen på snikfirmasamling på samme standup-show, slik at vi må utsette firmasamlingen til en annen dato og et annet sted. Hva om vi hadde lagd planer hæ? Nei, bedre at enkelte får nytt standup-showet... IRRITERT!
torsdag 15. november 2007
Ida Marie/Here we go again
Ble jo ikke ferdig forrige gang. Temaet er det jo Linnea som har valgt, og hun er veldig opptatt av å analysere sms-er. Jeg tror kanskje hun kunne blitt ansatt som analytiker for netcom eller telenor. Frusterte unge kvinner kunne ringt inn, eller sendt en mail med sms-en de ikke forstod, og så kunne Linnea analysert frem og tilbake.
Jeg syns jeg fikk et skikkelig juksetema. Det er jo Linnea sitt hjertebarn dette med sms. Av erfaring har jeg lært at man ikke skal ta alle sms for god fisk. For en måned siden skrev jeg en sms til han skinna. Den var over gjennomsnittet hyggelig, noe sånt som "Hei søten! Når kommer dere? Jeg har pakket ferdig. Nuss fra meg", og så fikk jeg noe sånt som det her til svar: "Kommer om 30 min. Klem" Kleeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeem? WHAT? Etter at det hadde gått ca 30 min dukket den skinna og den hyperaktive (en kompis av den skinna, som driver på med en venninne) opp. Jeg inisuerte(eller korleis det skrivast) at jeg var irritert over sms-en. HINT-HINTET til han skjønte at det var noe galt med svaret hans. Jeg var i denne perioden veldig usikker på om han var keen, selv om jeg nå ser at han var og er. Etter at han forstod det, så spurte han hva han hadde svart? For det var den hyperaktive som hadde svart for ham. Så enkelt kan det rett og slett være!
De fleste gutter svarer faktisk det de mener, minus pappaguttene. De vil svært ofte ha i pose og sekk. Det er et samlergen klysegutta har opparbeidet seg. "Hvis jeg ikke får hu digge med de store puppene og de lange bena, så kan jeg nøye meg med den halvdigge så lenge." Sånn er det.
Jeg gidder ikke en gang å gi deg samme tema tilbake, for du snakker så mye om sms til vanlig.
Linnea, ditt nye tema er... (tromme,tromme,tromme) HUBBA BUBBA eller KATHRINE SØRLAND(HAHA) eller ISTE.
Gjorde det ikke lett for deg nå kanskje...Du får klø deg litt i skjegget, et eller annet moro blir det nok.
Ord opp!
Jeg syns jeg fikk et skikkelig juksetema. Det er jo Linnea sitt hjertebarn dette med sms. Av erfaring har jeg lært at man ikke skal ta alle sms for god fisk. For en måned siden skrev jeg en sms til han skinna. Den var over gjennomsnittet hyggelig, noe sånt som "Hei søten! Når kommer dere? Jeg har pakket ferdig. Nuss fra meg", og så fikk jeg noe sånt som det her til svar: "Kommer om 30 min. Klem" Kleeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeem? WHAT? Etter at det hadde gått ca 30 min dukket den skinna og den hyperaktive (en kompis av den skinna, som driver på med en venninne) opp. Jeg inisuerte(eller korleis det skrivast) at jeg var irritert over sms-en. HINT-HINTET til han skjønte at det var noe galt med svaret hans. Jeg var i denne perioden veldig usikker på om han var keen, selv om jeg nå ser at han var og er. Etter at han forstod det, så spurte han hva han hadde svart? For det var den hyperaktive som hadde svart for ham. Så enkelt kan det rett og slett være!
De fleste gutter svarer faktisk det de mener, minus pappaguttene. De vil svært ofte ha i pose og sekk. Det er et samlergen klysegutta har opparbeidet seg. "Hvis jeg ikke får hu digge med de store puppene og de lange bena, så kan jeg nøye meg med den halvdigge så lenge." Sånn er det.
Jeg gidder ikke en gang å gi deg samme tema tilbake, for du snakker så mye om sms til vanlig.
Linnea, ditt nye tema er... (tromme,tromme,tromme) HUBBA BUBBA eller KATHRINE SØRLAND(HAHA) eller ISTE.
Gjorde det ikke lett for deg nå kanskje...Du får klø deg litt i skjegget, et eller annet moro blir det nok.
Ord opp!
onsdag 14. november 2007
Ida Marie|Skjønner noenting
Oioi...Ja, det innlegget ble jo plassert på et veldig rart sted.
Jeg ser jeg har to ting å svare på...shit. Hjelp. Kjente meg ikke så veldig motivert for det. Jeg har nemlig sovet altor lenge idag, fordi jeg kan, men det gjør allikevel ikke at jeg ikke får dårlig samvittighet. Jeg har forresten også lest ferdig en bok som jeg begynte på mandag kveld. Også leste jeg ferdig en bok jeg begynte på isted, "Hva skal vi med stjerner nå?" Fantastisk bok, jeg hulket gjennom ihvertfall halve. Føltes ganske patetisk, det er ikke meg å grine noe særlig.
Yndlings tv-serie:
- Jaja. Er en slave av titteboksen mellom oktober og mars. Mellom april og september ser jeg svært lite på tv. Ikke på noen ting egentlig. Han skinna har jo selvfølgelig møtt meg i tv-perioden, han tror jeg er en slave. Det hender når vi ikke er sammen, at han sender meg en sms for å spørre om det går noe spennende på tv. Som om jeg er tv-guden og vet det. Desverre svarer jeg alltid, og han blir som regel fornøyd med svaret han får. Han tror jeg er selve slaven.
Men nå må jeg gå på jobb...Skal prøve å skrive mer i kveld! Ciao
Jeg ser jeg har to ting å svare på...shit. Hjelp. Kjente meg ikke så veldig motivert for det. Jeg har nemlig sovet altor lenge idag, fordi jeg kan, men det gjør allikevel ikke at jeg ikke får dårlig samvittighet. Jeg har forresten også lest ferdig en bok som jeg begynte på mandag kveld. Også leste jeg ferdig en bok jeg begynte på isted, "Hva skal vi med stjerner nå?" Fantastisk bok, jeg hulket gjennom ihvertfall halve. Føltes ganske patetisk, det er ikke meg å grine noe særlig.
Yndlings tv-serie:
- Jaja. Er en slave av titteboksen mellom oktober og mars. Mellom april og september ser jeg svært lite på tv. Ikke på noen ting egentlig. Han skinna har jo selvfølgelig møtt meg i tv-perioden, han tror jeg er en slave. Det hender når vi ikke er sammen, at han sender meg en sms for å spørre om det går noe spennende på tv. Som om jeg er tv-guden og vet det. Desverre svarer jeg alltid, og han blir som regel fornøyd med svaret han får. Han tror jeg er selve slaven.
Men nå må jeg gå på jobb...Skal prøve å skrive mer i kveld! Ciao
Ida Marie|Skjønner ingenting
Men Linnea, skulle ikke du skrive dine ti lykkelige punkter? Nå føler jeg meg som en masete mor. Du trenger selvfølgelig ikke, men er det meningen at jeg skal skrive om skisport nå? Jeg vet ikke altså... Skisport på tv hjelper veldig mye mot fylleangst, det er det umulig å legge skjul på.
- Hans Petter Buraas og Aksel Lund Svindal er eksempler på to veldig kjekke menn som driver med skisport.
- Trysil, Hafjell og Beitostølen er eksempler på de stedene jeg har stått aller mest på ski.
- Beitostølen er eksempelet på en skibakke som tar veldig kort tid å kjøre ned, men som allikevel er gøyal.
- Skisport gir en mulighet til å dra på afterski, noe som er en veldig morsom aktivitet, men det er ingen hemmelighet.
Skisport var kjedelig! Kan jeg få et nytt stikkord Linnea?
- Hans Petter Buraas og Aksel Lund Svindal er eksempler på to veldig kjekke menn som driver med skisport.
- Trysil, Hafjell og Beitostølen er eksempler på de stedene jeg har stått aller mest på ski.
- Beitostølen er eksempelet på en skibakke som tar veldig kort tid å kjøre ned, men som allikevel er gøyal.
- Skisport gir en mulighet til å dra på afterski, noe som er en veldig morsom aktivitet, men det er ingen hemmelighet.
Skisport var kjedelig! Kan jeg få et nytt stikkord Linnea?
Gudd najt from L to the I to the double N to the E to the A
Lurer egentlig på hvorfor ditt 10 minner - innlegg kom før mitt nå.. men anyways.. god natt, kjære bloggosfære...
Ps, vi kan godt skrive om skisport også, men samtidig nevne litt om min stikkordspinne, jeg kjenner jeg kanskje må skrive noe om det i morra... men nå! god natt
Linnea has left the building!
Ps, vi kan godt skrive om skisport også, men samtidig nevne litt om min stikkordspinne, jeg kjenner jeg kanskje må skrive noe om det i morra... men nå! god natt
Linnea has left the building!
tirsdag 13. november 2007
Ida Marie|Natta
Skulle egentlig gi Linnea et nytt tema, men så kom jeg plutselig på at hun fremdeles har den lykkelig-lista igjen, og den er ganske tung. Den kan lett gjøres kortere Linnea, seriøst min ble altfor lang. Jeg kunne tenke meg å skrive om skisport, men vi får se hva Linnea velger, og jeg vil helst bli overrasket over tema.
Kom på en ting; konklusjonen på det forrige innlegget må vel være at jeg er lykkelig. Hurra, I`m not miserable...Trodde ikke det. Men ting hopper opp og ned! Jaujau.
God natt!:D
Kom på en ting; konklusjonen på det forrige innlegget må vel være at jeg er lykkelig. Hurra, I`m not miserable...Trodde ikke det. Men ting hopper opp og ned! Jaujau.
God natt!:D
Ida Marie/på skolen
Nå er det jo sånn at yndlingsfarge var et ganske teit skoledagbokspørsmål, men jeg synes allikevel at det var relevant å ha med. Muligens fordi ROSA betyr så mye for meg. Men det var et felt som helt klart glimret med sitt fravær. Og fraværet var ikke gyldig, høhø...
Sivilstatus:(Ettersom bloggnavnet så sier det vel kanskje seg selv, men singel kan være så mangt) For selv er jeg ikke hel-singel. Det er noen ugler i mosen. Det hørtes litt grusomt ut. Det er en ball i luften, og den ballen er selvfølgelig skinna, og vi har omgått hverandre siden september. Det er jo en ganske lang stund, ihvertfall i forhold til at jeg tidligere har blitt sammen med folk etter en knapp uke. Men det skal understrekes at det er en lang stund siden. Det er noe ved dette mannfolket/ballen i luften, som gjør at jeg foreløpig ikke kan bli sammen med ham. Jeg vet ikke en gang om jeg vil prøve å forklare det, men det er på linje med:
- Han skal bli med på Big Brother til våren
- Han er ikke over eksen sin
- Han er i et sterkt avhengighetsforhold til moren sin.
Nei, ingen av delene stemmer, men det kunne på en måte vært noe av det. Hvis du skjønner?
Linnea oppfordres til å svare på sivilstatus. Jeg vet jo hvordan den ligger an, men det er sikkert spennende å vite for våre lesere(som er ingen).
Linnea oppfordres også til å legge til enkelte skoledagbokpunkter, og jeg må legge til en ting til.
Helt(oppgradert):
- Linnea selvfølgelig. Helt og venninne. Hverdagshelt selvfølgelig. Men hvor mange helter har vi hvis vi ikke har hverdagshelter? Jeg har desverre ingen familiemedlemmer i heltekategorien, de er fine folk, men hvis det hadde vært en kategori som het "Morsomte,groveste gamling med en utrolig tro på sitt eget speilbilde og ufeilbarhet(eller ka d heite)", da hadde bestefaren min vært en klar vinner. Han er kul, så lenge du ikke er feit eller veik. Da kan du fort bli oppgradert til feit, veik og såra.
Nå kommer jeg tilbake til de ti punktene. Hvis man ikke har ti, er man ikke lykkelig da? Jeg regner med at jeg har ti.
1. Julekalender tyggistube
- Jeg var liten, i barnehagealder. Sannsynligvis første jula jeg husker noe av. Nettopp derfor husker jeg at mamma og pappa hadde laget pakkekalender til meg. Første desember åpnet jeg en pakke som hang på kalenderen. Selve kalenderen hang i en krok i stua, og var STOR med bilde av en julenisse. Jeg husker at jeg åpnet papiret(sikkert ivrig), og fikk en tyggistube. Jeg har alltid vært veldig interessert i godteri i uvante former, og kanskje dette nettopp var starten på fascinasjonen av sjokolade med non stop i, fruktgodteri i tåteflaske, spraygodteri, hamburgergodteri og vice versa. Ihvertfall så fikk jeg ikke spise den på kvelden, så jeg våknet tidlig dagen etter og svelget tyggisen hel, etterhvert som jeg klarte å skvise den ut av tuben. Og den luktet så godt, og snøen falt utenfor vinduet mitt. Jeg visste at jeg hadde god tid, og jeg gledet meg til å leke i snøen i den gode bobledressen min, med vennene mine i barnehagen. Those were the days...
2. Nancy Drew og Absolute Music 12
- Jeg blir ikke fornærmet om noen påstår at jeg kanskje var litt frivillig nerd enkelte ganger på barneskolen. Det startet med Nancy Drew i andre klasse, eller noe sånt. Man kan ihvertfall si at det utløste bokormen i meg. I første boka om mesterdetektiven Drew så handler det om en kinesisk vase, Ming-vase? Husker ikke. Jeg var kjemperedd, ca ni år, og jeg hørte på Absolute Music 12. Og jeg ville ha mer! Nancy, Bess og George, og andre bokhelter senere, ga meg en ro jeg ikke visste jeg hadde... Sukk. Takk Carolyn Keene!
3. Første kyss 17.mai med svensk hunkydunky
- Når jeg var fjorten, var jeg ukysset. Det kniper litt i magen selv nå og fortelle om det. Jeg syntes det var helt forferdelig jævlig. Like ille som at jeg lærte meg å svømme i tredje klasse. Jeg tenkte ikke på noe annet. Alt jeg så rundt meg minnet meg på at jeg var ukysset. Og i samme tanke innebar det også at jeg var hundre prosent sikker på å dø jomfru.
Ihvertfall, 17.mai var jeg med en venninne, vi skulle videre til en fest der vi var fra, men ruslet mot Østbanehallen. Der blir vi stoppet av tre meget pene unge menn. SIKLE. De var fra Sverige, og de lurte på hva som skjedde i Oslo. Vi måtte innrømme at vi var uvitende om det, men at vi skulle videre, og at de sikkert kunne bli med. Og så, helt ut av det blå så dukker den fjerde svensken opp. Han var så pen, at den eneste fornuftige tanken som slo meg var "HAN DER er det ingen sjans i havet for at noen gang kommer til å like meg ihvertfall". Etter fire timer klina vi.
Og, vi har fremdeles kontakt...
4. Tissa på meg av latter mens jeg var utkledd
- En vidunderlig sommer i Hellas brukte mine medreisende og jeg strutsekostymer til så mangt. Strutsekostyme på tilbud i en gresk landsby selvfølgelig. En overtrøtt time etter stranda ble et par av oss enige om å dra ut på byen med strutsekostyme og pannebånd. Og det var ikke Kos eller Ayia Napa, så vi var de første som dro ut med strutsekostyme. En struts surret rundt kroppen, og et par drinker senere dro vi ned til byen, og for noen blikk vi mottok. Jeg var brisen, tissetrengt, litt flau, litt stolt og enda litt mer tissetrengt. Mens vi gikk nedover snudde jeg meg og så på en strutsemedskyldig, og det så så dumt ut at jeg latteren satte seg fast i halsen min, og jeg brølte av latter omtrent som Svein i Charterfeber, noe som var nytt for meg. Og så tisset jeg på meg faktisk. Bare litt i trusa, men jeg ga faen. For det var så gøy å gå med strutsekostyme.
5. Første sekser på norskstil
- (Nå er det ikke så lenge til jeg er ferdig på skolen, så dette blir mye kortere) Ja, endelig fikk jeg beviset, jeg kunne skrive! Det var åttende klasse, og stilen min ble lest opp høyt. Det ble ikke ansett som så jævlig kult, men jeg ga faen. Jeg fikk sekser!
6. Aka med drømmeprinsen
- Min drømmeprins på midten av barneskolen var ikke så veldig pen. Ikke så veldig kul heller kanskje, og det var veldig hemmelig at jeg var forelsket. Vi hadde mange felles venner, og selv om han ikke ble ansett som så veldig kul eller pen, så hadde han en slagferdig replikk, og jeg var ikke særlig høy i hatten. Det vil si at jeg tvilte sterkt på at kjærligheten ble gjengjeldt. Men så var jeg og to venninner ute å aka, og han ville ake med meg hele tiden, og vi hadde det kjempegøy, ja dritgøy faktisk. Og det var nok, jeg trengte ikke at han var forelsket i meg, for jeg hadde jo aldri turt å ha kjæreste uansett.
7.Disco hele natta
- Nettopp. Så kort og greit kan det forklares. Jeg var i et sydlig land, jeg hadde fått lov av foreldrene mine å dra på disco, jeg dro med en litt eldre venninne, jeg klina for andre og tredje gang, jeg drakk litt vodka/cola og jeg danset til åtte om morningen. Så gikk venninnen min og jeg hjem med skoene i hånden.
8.Våknet en sommerdag
- En sommerdag rett etter at solen hadde stått opp så våknet jeg av at noen banket på vinduet mitt. Jeg ble naturligvis veldig redd, jeg hadde ikke på meg linser, og jeg lot som at jeg sov. Selvfølgelig var det noen av gutta i klassen som gikk rundt tidlig om morningen til folk de kjente, og jeg var ikke forelsket i noen av dem, men det var så sommer!
9. Besøk hos kusina mi i det nordligste bartefylket
- Ja, det er alltid koselig. Elsker dem, elsker dem.
10. Annie-cd`en ble min!
- Som femåring skulle jeg på Annie med foreldrene mine, noen venner av foreldrene mine og deres døtre. Jeg var overbevist om at Annie var ræva. Jeg ble bergtatt, og hadde selvfølgelig på meg fin kjole. Og så fikk jeg cd`en kort tid etterpå. Jeg levde, pustet og åndet for Annie.
11.Generelt glede over romantiske komedier(som skulle vært med på ting jeg liker)
12. Valentines-sms fra en spesiell gutt
- Det var spesielt, men jeg fucka opp. Selvfølgelig. Kanskje like greit. Like etter ble han sammen med en som jeg aldri kunne vært eller levd opp til. Men du vet når du er hundre prosent sikker på at du ikke får den meldingen du har håpet på? Og så får du den, og den kommer til og med før kvelden, den kommer på dagen mens du er på skolen. Og så har du sjekket mobilen i et friminutt, og dagen blir plutselig solfylt og sødmende... Så patetisk kan det beskrives, men det var jo akkurat sånn det var. Rosa post-it lapper var klistret rundt i hjernebarken resten av dagen, helt til jeg fucka opp. Men det er en annen historie, og den hører ikke til på denne listen.
I tilegg er det jo spesielle øyeblikk som gleder meg, og ting som generelt alltid gleder meg, og alle andre antar jeg, som hvis man får høre at man er snill, flink og pen, og at man får jobb, eller er forelska.
Linnea, nå er det opp til deg:)
Sivilstatus:(Ettersom bloggnavnet så sier det vel kanskje seg selv, men singel kan være så mangt) For selv er jeg ikke hel-singel. Det er noen ugler i mosen. Det hørtes litt grusomt ut. Det er en ball i luften, og den ballen er selvfølgelig skinna, og vi har omgått hverandre siden september. Det er jo en ganske lang stund, ihvertfall i forhold til at jeg tidligere har blitt sammen med folk etter en knapp uke. Men det skal understrekes at det er en lang stund siden. Det er noe ved dette mannfolket/ballen i luften, som gjør at jeg foreløpig ikke kan bli sammen med ham. Jeg vet ikke en gang om jeg vil prøve å forklare det, men det er på linje med:
- Han skal bli med på Big Brother til våren
- Han er ikke over eksen sin
- Han er i et sterkt avhengighetsforhold til moren sin.
Nei, ingen av delene stemmer, men det kunne på en måte vært noe av det. Hvis du skjønner?
Linnea oppfordres til å svare på sivilstatus. Jeg vet jo hvordan den ligger an, men det er sikkert spennende å vite for våre lesere(som er ingen).
Linnea oppfordres også til å legge til enkelte skoledagbokpunkter, og jeg må legge til en ting til.
Helt(oppgradert):
- Linnea selvfølgelig. Helt og venninne. Hverdagshelt selvfølgelig. Men hvor mange helter har vi hvis vi ikke har hverdagshelter? Jeg har desverre ingen familiemedlemmer i heltekategorien, de er fine folk, men hvis det hadde vært en kategori som het "Morsomte,groveste gamling med en utrolig tro på sitt eget speilbilde og ufeilbarhet(eller ka d heite)", da hadde bestefaren min vært en klar vinner. Han er kul, så lenge du ikke er feit eller veik. Da kan du fort bli oppgradert til feit, veik og såra.
Nå kommer jeg tilbake til de ti punktene. Hvis man ikke har ti, er man ikke lykkelig da? Jeg regner med at jeg har ti.
1. Julekalender tyggistube
- Jeg var liten, i barnehagealder. Sannsynligvis første jula jeg husker noe av. Nettopp derfor husker jeg at mamma og pappa hadde laget pakkekalender til meg. Første desember åpnet jeg en pakke som hang på kalenderen. Selve kalenderen hang i en krok i stua, og var STOR med bilde av en julenisse. Jeg husker at jeg åpnet papiret(sikkert ivrig), og fikk en tyggistube. Jeg har alltid vært veldig interessert i godteri i uvante former, og kanskje dette nettopp var starten på fascinasjonen av sjokolade med non stop i, fruktgodteri i tåteflaske, spraygodteri, hamburgergodteri og vice versa. Ihvertfall så fikk jeg ikke spise den på kvelden, så jeg våknet tidlig dagen etter og svelget tyggisen hel, etterhvert som jeg klarte å skvise den ut av tuben. Og den luktet så godt, og snøen falt utenfor vinduet mitt. Jeg visste at jeg hadde god tid, og jeg gledet meg til å leke i snøen i den gode bobledressen min, med vennene mine i barnehagen. Those were the days...
2. Nancy Drew og Absolute Music 12
- Jeg blir ikke fornærmet om noen påstår at jeg kanskje var litt frivillig nerd enkelte ganger på barneskolen. Det startet med Nancy Drew i andre klasse, eller noe sånt. Man kan ihvertfall si at det utløste bokormen i meg. I første boka om mesterdetektiven Drew så handler det om en kinesisk vase, Ming-vase? Husker ikke. Jeg var kjemperedd, ca ni år, og jeg hørte på Absolute Music 12. Og jeg ville ha mer! Nancy, Bess og George, og andre bokhelter senere, ga meg en ro jeg ikke visste jeg hadde... Sukk. Takk Carolyn Keene!
3. Første kyss 17.mai med svensk hunkydunky
- Når jeg var fjorten, var jeg ukysset. Det kniper litt i magen selv nå og fortelle om det. Jeg syntes det var helt forferdelig jævlig. Like ille som at jeg lærte meg å svømme i tredje klasse. Jeg tenkte ikke på noe annet. Alt jeg så rundt meg minnet meg på at jeg var ukysset. Og i samme tanke innebar det også at jeg var hundre prosent sikker på å dø jomfru.
Ihvertfall, 17.mai var jeg med en venninne, vi skulle videre til en fest der vi var fra, men ruslet mot Østbanehallen. Der blir vi stoppet av tre meget pene unge menn. SIKLE. De var fra Sverige, og de lurte på hva som skjedde i Oslo. Vi måtte innrømme at vi var uvitende om det, men at vi skulle videre, og at de sikkert kunne bli med. Og så, helt ut av det blå så dukker den fjerde svensken opp. Han var så pen, at den eneste fornuftige tanken som slo meg var "HAN DER er det ingen sjans i havet for at noen gang kommer til å like meg ihvertfall". Etter fire timer klina vi.
Og, vi har fremdeles kontakt...
4. Tissa på meg av latter mens jeg var utkledd
- En vidunderlig sommer i Hellas brukte mine medreisende og jeg strutsekostymer til så mangt. Strutsekostyme på tilbud i en gresk landsby selvfølgelig. En overtrøtt time etter stranda ble et par av oss enige om å dra ut på byen med strutsekostyme og pannebånd. Og det var ikke Kos eller Ayia Napa, så vi var de første som dro ut med strutsekostyme. En struts surret rundt kroppen, og et par drinker senere dro vi ned til byen, og for noen blikk vi mottok. Jeg var brisen, tissetrengt, litt flau, litt stolt og enda litt mer tissetrengt. Mens vi gikk nedover snudde jeg meg og så på en strutsemedskyldig, og det så så dumt ut at jeg latteren satte seg fast i halsen min, og jeg brølte av latter omtrent som Svein i Charterfeber, noe som var nytt for meg. Og så tisset jeg på meg faktisk. Bare litt i trusa, men jeg ga faen. For det var så gøy å gå med strutsekostyme.
5. Første sekser på norskstil
- (Nå er det ikke så lenge til jeg er ferdig på skolen, så dette blir mye kortere) Ja, endelig fikk jeg beviset, jeg kunne skrive! Det var åttende klasse, og stilen min ble lest opp høyt. Det ble ikke ansett som så jævlig kult, men jeg ga faen. Jeg fikk sekser!
6. Aka med drømmeprinsen
- Min drømmeprins på midten av barneskolen var ikke så veldig pen. Ikke så veldig kul heller kanskje, og det var veldig hemmelig at jeg var forelsket. Vi hadde mange felles venner, og selv om han ikke ble ansett som så veldig kul eller pen, så hadde han en slagferdig replikk, og jeg var ikke særlig høy i hatten. Det vil si at jeg tvilte sterkt på at kjærligheten ble gjengjeldt. Men så var jeg og to venninner ute å aka, og han ville ake med meg hele tiden, og vi hadde det kjempegøy, ja dritgøy faktisk. Og det var nok, jeg trengte ikke at han var forelsket i meg, for jeg hadde jo aldri turt å ha kjæreste uansett.
7.Disco hele natta
- Nettopp. Så kort og greit kan det forklares. Jeg var i et sydlig land, jeg hadde fått lov av foreldrene mine å dra på disco, jeg dro med en litt eldre venninne, jeg klina for andre og tredje gang, jeg drakk litt vodka/cola og jeg danset til åtte om morningen. Så gikk venninnen min og jeg hjem med skoene i hånden.
8.Våknet en sommerdag
- En sommerdag rett etter at solen hadde stått opp så våknet jeg av at noen banket på vinduet mitt. Jeg ble naturligvis veldig redd, jeg hadde ikke på meg linser, og jeg lot som at jeg sov. Selvfølgelig var det noen av gutta i klassen som gikk rundt tidlig om morningen til folk de kjente, og jeg var ikke forelsket i noen av dem, men det var så sommer!
9. Besøk hos kusina mi i det nordligste bartefylket
- Ja, det er alltid koselig. Elsker dem, elsker dem.
10. Annie-cd`en ble min!
- Som femåring skulle jeg på Annie med foreldrene mine, noen venner av foreldrene mine og deres døtre. Jeg var overbevist om at Annie var ræva. Jeg ble bergtatt, og hadde selvfølgelig på meg fin kjole. Og så fikk jeg cd`en kort tid etterpå. Jeg levde, pustet og åndet for Annie.
11.Generelt glede over romantiske komedier(som skulle vært med på ting jeg liker)
12. Valentines-sms fra en spesiell gutt
- Det var spesielt, men jeg fucka opp. Selvfølgelig. Kanskje like greit. Like etter ble han sammen med en som jeg aldri kunne vært eller levd opp til. Men du vet når du er hundre prosent sikker på at du ikke får den meldingen du har håpet på? Og så får du den, og den kommer til og med før kvelden, den kommer på dagen mens du er på skolen. Og så har du sjekket mobilen i et friminutt, og dagen blir plutselig solfylt og sødmende... Så patetisk kan det beskrives, men det var jo akkurat sånn det var. Rosa post-it lapper var klistret rundt i hjernebarken resten av dagen, helt til jeg fucka opp. Men det er en annen historie, og den hører ikke til på denne listen.
I tilegg er det jo spesielle øyeblikk som gleder meg, og ting som generelt alltid gleder meg, og alle andre antar jeg, som hvis man får høre at man er snill, flink og pen, og at man får jobb, eller er forelska.
Linnea, nå er det opp til deg:)
Linneas 10 bud!
Sivilstatus,ja...:
Haha… Jeg er jo singel da. Har jo hatt mine forhold tidligere jeg også, og et som varte i 2 år som liksom var mest seriøst.. vært singel i litt over 1 år nå, men har vel egentlig fått dosa mi med mannfolk for det kan man si…Uten at det skal misforståes… Men det er liksom alltid et eller anna styr da…Jeg finner liksom de jeg skal ”redde”.. hjelpe dem litt.. jaaa,lurt?! Nei! Men det er som Ida Marie sier. ” det er noen ugler i mosen”…
Men jeg er jo singel, trenger kun å ta hensyn til meg selv, kan flørte med hvem jeg vil, men skulle drømmeprinsen dukke opp, og komme ridende på en hvit hest, i en volvo, i en trailer (!) eller sitte foran meg på t-banen, så er jeg absolutt klar for det… I’m ready!
1: Mallorca 2001.
En fantastisk ferie, hvor jeg møtte en herlig svensk gjeng Vi var sammen hele tiden i 14 dager, og jeg ble ufattelig forelsket i den kjekkeste svensken jeg noensinne hadde og kanskje har sett … Men han var interessert i ”hun blonde”. Jeg ble den som han pratet om alt til, og spurte meg om råd og sånn… Men jeg syns egentlig det var helt greit jeg. Så forelska var jeg. Når han dro meg litt lenger unna de andre når vi gikk de dagelige rundene våre rundt ferieanlegget, og holdt armen sin rundt meg og fortalte meg om hvor mye han likte ”hun blonde” og ” hur ska jag få henne til at tycka om mej?”, så tenkte jeg ikke på hva han sa, bare at han holdt rundt akkurat meg. De andre dro før oss hjem, så vi var bare 4 stk igjen. Jeg var glad når ”hun blonde” dro. Glemmer aldri den siste kvelden hvor vi satt på benkene og min drømmeprins fortalte meg om de forskjellige stjernene på himmelen, og jeg husker så godt da han viste meg orions belte. Har alltid hatt et spesielt forhold til orions belte fra den kvelden…
Når jeg fikk køyeseng. Jeg hadde ønsket meg det sååå lenge, og en dag kom det en bokselger på døra hjemme. Mamma åpnet aldri for selgere men syntes at denne mannen var en kjekk kar (noe jeg skjønner når jeg ser gamle bilder egentlig..hm, rart) Denne mannen satt hos oss da i tre timer, og etter hvert begynte han å komme oftere og oftere. Så flyttet han inn, og ikke lenge etter hadde jeg en køyeseng. Fantastisk mann. Han er for så vidt hos oss fremdeles:)
Nevner noen,
Jeg hadde likt fyren i et og et halvt år! Glemmer aldri den dagen vi kysset første gang… Det ble aldri oss da, men jeg glemmer han aldri og hjertet mitt banker litt fortere når jeg ser han den dag i dag. Åååh!
Husker veldig godt den dagen. Jeg hadde vært hos pappan min den helga, og kom hjem til verdens nydeligste kattunge.
Trenger ikke å gå mer inn på det, men det var ubeskrivelig godt å få sitt eget sted. Husker den kvelden / natta. Det var 1.desember. årets første julebrus var åpnet og jeg drev lenge med å ordne og gjøre det fint på den lille hybelen som bare, bare var MIN
Ganske mange gode minner derfra, men det er bare det at jeg elsket å være i barnehagen. Og jeg og min onkel (ja,faktisk) vi var sååå gullunger. Det var vi i koret vi sang i også. Der fikk vi lov til å være forsangere. Det glemmer jeg aldri. Jeg tror jeg mistet den gode sangstemmen min på den tiden, for nå synger jeg bare i dusjen stort sett.. noe som er best for alle tror jeg.
Åå, så herlig det var å se min første sak på trykk. Det var artig. Og så gikk det egentlig bra også…
Var 9 år, det var vinter, lagde hytte med glava og det klødde noe så utrolig. Men jeg spurte da om vi skulle være bestevenninner, og det ble vi. Vi er det fremdeles.
What happens in Vegas, Stays in Vegas….
Linnea / Sistah in Crime
Linnea is in the building
Pølseprat og Singelliv… Here we go. Nå har jo med medsammensvorne skrevet et innlegg allerede, og det her føles egentlig litt som å hoppe etter Wirkola… Ida Marie er en litt mer erfaren blogger enn det jeg er, og når det kommer til å skrive underholdene og morsomme innlegg så har hun jo nå startet bra syns jeg. Men men.. Som Ida Marie sa, så er det jo ikke en revolusjon vi skal få i gang, men blogging skal det i hvert fall bli. Så får vi se da, hvordan det går.
Nå skal jeg da, Ida Maries "medbloggerskes Sistah in Crime” (som jeg så fint ble kalt) fylle mitt såkalte jomruinnlegg med informasjon om meg selv…
Navn: Linnea ********
Alder: Har noen år på baken nå, men er i begynnelsen av 20åra. Det skal nevnes at Ida Marie ER eldre enn meg, har hatt litt lengre tid til å gjøre en del på, det inkluderer erfaring fra både fyll og mannfolk! Du har et forsprang…
Interesser: Spise, dusje, kafè, venner, skravle, en fest i ny og ne, danse (sånn hvis jeg er i det rette humøret. I hvert fall når det kommer til dansing ute… hender jeg tar en dans på ”stuegulvet” en gang iblant, noe som sikkert er veldig underholdene for naboen, ettersom jeg har gardiner man kan se igjennom...), dra på konserter, høre på musikk sånn ellers..i-pod og sånn… (musikk er bare helt genialt)….
Yndlingsfarge: Utrolig teit spørsmål syns jeg egentlig…Aldri likt dette spørsmålet jeg… Jeg har faktisk ingen favorittfarge.. liker blå, svart, rød, grå, brun, hvit, noen grønnfarger…. Jeg liker ikke rosa…
Gjør: Det samme som Ida Marie… faktisk… det er vel sånn vi kjenner hverandre… Studerer noe med media. Som nesten alle andre også gjør. Jobber frilans for noen… pluss at jeg reiser rundt med et band… spiller ikke selv og er ikke groupie…men jobber…
Helter:
- Else K. Furuseth - Den fantastiske dama uten R, hver hverdag på P3 mellom tolv og ett. Men når sant skal skrives så kjenner jeg ikke så veldig godt til denne dama, men ettersom det Ida Marie har sagt og vist meg, så begynner hun å få litt heltestatus hos meg også…
- Min kjære bestefar. Bestefaren over alle bestefedre! Uten tvil!
- Michael Scofield ( Wentworth Miller) Min helt. Mystisk og så utrolig snill… Asså hvem gjør det der for broren sin??! Men samtidig som han er den snilleste og beste, så er han bad. En bra blanding!mmmm
- Ida Marie, faktisk… Tro det eller ei, så fikk du litt heltestatus etter dette innfallet og det første innlegget ditt.. Du overrasker tilstadighet.
- Min kjære Mr. Gray… At den mannen fortsatt er oppegående etter å ha levd det livet han har gjort… det gjør han til min helt
- Harald Rønneberg må jo være litt helt, ettersom han har gjort utrolig mange ting han IKKE kan. Tøffing det der asså..
- Ellers så har jeg egentlig ikke så mange helter… har aldri tenkt over det med helter jeg… kanskje jeg burde tenke over det med helter?
Drømmemann: Hm… Michael Scofield er en ålreit drømmemann… Hvordan skal egentlig drømmemannen være? Hmm… Ida Marie har jo klart og tydelig gått gjennom sine ekser, men jeg tror rett og slett jeg skal hoppe over den for denne gang… Først må jeg finne ut hvem eksene mine er..hehe.. neida.. huff, alt for sent til å sitte og gjøre det her egentlig, men jeg må jo henge med…
PS: IDA MARIE??! Hva er greia med Erik Thorstvedt????!
Det som kjennetegner vennene mine: De er til å stole på (tror jeg). Er morsomme, snille, blide og med på min humor… Tar meg for den jeg er. Er glad i meg:) Men jeg har egentlig mange forskjellige venner jeg… og jeg er veldig glad i alle sammen!!!
Favorittmusikk: Det kan jeg faktisk ikke svare på… Jeg liker veldig mye, og på i-poden er det en salig blanding av det meste… Men ekke så fan av klassisk og det jeg kaller ”dunk-dunk-musikk”… For tiden går det i The Quireboys og John Mayer.. men dette varierer asså… Er alt fra blues med Vaughan og Vidar Busk til Eagleslåter - listepop - Timberland - Hellbillies - Quireboys… Jeg er rimelig ”altlyttende”…
Engasjerer meg:(stort sett ting jeg misliker, eller egentlig ikke.. bare noe av det..) Mennesker, musikk, rasisme, nazisme, de som absolutt skal inn på bussen før folk får gått av(!!!!) Hotell Cæsar (jeg misliker ikke hotell cæsar) Jeg tror jeg må skrive mer her senere… nå sovner jeg snart…
Gjør meg glad: (ting jeg liker) Vennen mine, musikk, sol og sommer, kjærlighet, ”yrkessjåføren”(En som om dagen alltid får meg til å le og smile uansett hva slags humør jeg er i), julebrus, mammas pakkekalender i desember, ferie, familiemiddager, lønning, penger fra lånekassa ( skål for lånekassa) , Quireboys, flørting, taco, Pepe’s (en restaurant i utlandet et sted), romjula, gode kvelder på byen med akkurat passe alkohol innabords, julebord….zzzzzzz…. hafjell….zzzzzzzzz….. Nå sovner jeg… takk for i kveld… Kommer sterkere tilbake! Lover!
Ti gode minner kommer… du må foreløpig tenke over dine også I.M! Så jeg sender denne stikkordpinne right back at ya!
En eller annen tv-personlighet, eller radio-personlighet, eller en forfatter, sa at hvis man har ti (eller et lignende tall) gode minner, da er man lykkelig... Da er stikkordpinnen sendt til min kjære medbloggerske; Har du ti gode minner? Name them.
Nok for denne gang! zzzzzzzzzzzzzzzzz
mandag 12. november 2007
Ida Marie|New girls in town
Da var pølsepraten i gang. Vi skal prøve å være morsomme og underholdende, men det er ikke sikkert det går. Når man er to om det er det kanskje lettere. Vi forsøker ikke å lage noen revolusjon, det har folk gjort før oss. Nå er det sånn at min medbloggerske foreløpig ikke vet hva hun heter, men konseptet er som følgende: Vi skriver sånn omtrent annenhver gang, hvis det ikke blir skrivekløe. For å holde blogginga i gang så gir vi hverandre et stikkord eller fler, og da må den andre skrive om dette. Det hender sikkert at man har noe annet på hjertet enn det medbloggerens stikkord, men da får man flette dette inn i innlegget så mye som mulig.
Under min påvirkning får naturligvis denne bloggen et skoledagbok-preg. Det gir folket muligheten til å bli kjent med oss. For jeg håper at min medbloggerske og sistah in crime kopierer stikkordene over til sitt jomfruinnlegg, og fyller ut så godt som mulig.
Navn: Ida Marie *********
Alder: Begynnelsen av 20-åra. I min foreløpig beste alder. Fylla har ennå ikke tatt knekken på tenner, hud eller hår. Og jeg kan løpe lenger enn 300 meter uten at noen trenger å ringe ambulanse.
Interesser: Lese, spise, være på kafè i timesvis, bable, danse, se på tv, gå tur, dra på fest, se på hus, synge offentlig og være sosial.
Yndlingsfarge: Barbie-rosa, skikkelig prinsessefarge. Min store sorg er at jeg ikke kler rosa så veldig godt. Jeg tror det har noe med utseendet mitt å gjøre, for det ser ut som at jeg har kledd meg ut som baby når jeg går med pastellfarger. Ingenting gjør meg så siklete som en rosa dings i plast, eller et kosedyr med rosa ører, eller alt som er stort og har mye rosa på. Rosa på barne-tv som tok seg friheten å male dukkehuset sitt rosa, det var helten min når jeg var liten. Hun het ROSA, hadde ROSAdilla og hadde DUKKEHUS.
Gjør: Studerer noe med media. Som nesten alle andre også gjør. Jobber frilans for noen, og så jobber jeg ekstra for et firma som er fullstendig urelevant for utdannelsen min.
Helter:
- Else K. Furuseth - Den fantastiske dama uten R, hver hverdag på P3 mellom tolv og ett.
- Kristoffer Schau - Forfall, rotte i mikrobølgeovn, dødssynder. Du er en helt!
- Pondus - Kan helt fint beskrives som en helt hvis man legger godvilja til, og det gjør jeg.
- Stieg Nilsson - En død helt, men like fullt en helt, som ikke skriver krim om kjipe folk som bor i tettsteder og blir sjokkert av ingenting. Men om morsomme folk, som ødelegger for de slemme. Og de slemme gjør så mye sykt. Eller noe sånt.
- Susan Sarandon - Flink helt.
- Carl Hiaasen - Får meg til å åpne latterdøra når jeg egentlig er redd.
- Alle som jobber i Magasinet nesten.
- Erik Torstvedt - Fordi han er en vanvittig sympatisk fyr, som sikkert blir gjenfødt som en logrende, halvfeit Golden Retriever som har myk kosekurv, snille eiere og til gang på mye roastbeef og lange turer. Erik er en EFPIWLTF. (Ex-FootballPlayer-I-Would-Like-To---)
- Anne B. Ragde - Kan skildre en potteplante så bra at jeg får lyst til å bli kjent med potteplanta.
- Anne Kat. Hærland - morohelt som jeg elsker fordi hun gir faen.
Jeg beklager at jeg helt sikkert har glemt en helt eller ti. Men det er jo fullstendig mulig å legge til noen flere etterhvert.
Drømmemann: Erik Torstvedt er jo nevnt, men jeg tror ikke vi ville vært en særlig god match. Ellers er Edvart Norton en drøm i det fjerne, og jeg kunne godt dratt på ferie med Mikael Persbrandt, for og si det sånn... For en ukes tid siden var det en gutt/mann som spurte om eksene mine var like. Jeg slo meg på låra, og sa NÆHÆI - men når jeg tenker meg bedre om så tror jeg det finnes noen likheter.
- De aller fleste er realister, noe som kan være et stort irritasjonsmoment. De har gjerne planer om, eller har gått på NTNU. Realfag er uten tvil en litt svak side hos meg, så kanskje jeg forsøker å fylle et tomrom?
- Det har vært overvekt av blonde, blåøyde typer. De har også vært skinna, for det er en svakhet.
- De har vært frekke, litt morsomme. Noen av dem har kanskje vært litt cocky også.
(Føler meg SÅ over alle eksene mine når jeg skriver dette, blir faktisk litt kvalm også. Jeg vil bryte ut av sporet! Men skinna gjør ingenting...Mmmm...)
- De har dårlig forhold til en eller begge foreldrene. Jeg ser at det er et dårlig tegn, men hvordan kunne jeg vite det? Jeg møtte sjelden foreldre før det er no return.
- De har stemt på høyresiden. (WHY...?)
- De to lengste forholdene mine har gått tilbake til eksene sine etter at det ble slutt mellom oss. (Ikke med en gang selvfølgelig, så hjertet mitt har ikke vært knust, men innen et halvt år etterpå)
- De har sluttet å kile på ryggen etter en måneds tid. Men det gjør sikkert alle gutter, for i begynnelsen antar jeg at de ser på ryggkiling som stien til å pule, helt til de skjønner at det er en tungvint omvei.
Det var alle fellestrekkene, så vidt jeg husker akkurat nå. Egentlig handlet jo dette om drømmemenn, og jeg var litt på villspor når jeg sammenlignet eksene mine. Det er jo aldri pent å snakke om eksene sine til ukjente heller, da kan man virke bitter og en smule kjip. Men eksene mine har faktisk vært drømmemenn en gang, selv om det virker småfjernt nå.
Det som kjennetegner vennene mine:De er blide, de er med på moro, de er glade i å snakke og de er mange av ymse slag og sorter! Så enkelt og greit kan det oppsummeres. Så slipper vi den lange avhandlingen.
Favorittmusikk:
- Deppepop, for det gjør meg faktisk varm i magen.
- Indie-rock, kan ikke nekte for at jeg er en P3-lytter, og jeg er klar over at det er veldig lite smalt og politisk korrekt. Men det hjelper ikke. For jeg er veldig lite smal og alternativ nemlig.
- Dance og House faktisk. Jeg er ikke flau, og nå har det heldigvis blitt litt heitere å høre på det de siste to årene. Jeg er ikke synonym med pelsleggvarmere, veiarbeiderklær og grønn kroppsmaling selv om jeg hører på det, men det kan jo hende at jeg var på sommerparaden i Oslo ganske mange år på rad for det.
Konklusjon: Hvis vi plusser sammen mine tre favorittsjangre, så klarer nok alle å gjette at svaret er pop.
Engasjerer meg:(stort sett ting jeg misliker)
Tran, søndager, mandager, folk som er høylytte på bussen, folk som hører på musikk på toget uten ørepropp(men som hører på det som om det var en neverending ringetone), trafficking, barneprostitusjon, rasisme, nazisme, kverulanter, damer i 50-årene som setter seg midt på benken fordi de er redd for hvem som skal sette seg ned(eller noe sånt), markedsføring på BI, studenter som plutselig blir alternative når de begynner på Blindern(og ser ned på andre studenter som ikke diskuterer Kafka når de er på fest), Frp, folk som spytter på offentlige steder, folk som snyter seg på offentlige steder(hvis du MÅ), folk som røyker sigar på offentlige steder, Frelsesarmeèn og deres syn på homofile, Marianne Auli og Sand-brødrene(grøss), diskriminering, Hotel Cæsar og en god del mer.
Gjør meg glad: (ting jeg liker)
Søte gamle mennesker som smiler og har på seg rutete klær, iskrem, isbiter, Coca Cola(gjerne med Malibu), sol, glade mennesker, morsomme mennesker, grønt gress, vår og våryrhet, sene netter, sand mellom tærne, mørke og regn når man kjører langt, fine klær(spesielt kjoler), lønningsdag, Jens Stoltenberg, Dagbladet, hjemmelagde muffins, mange notifications på Facebook, ferie, musikk, musikk,musikk, MuSiKk, koselige hytteturer, Trivial Pursuit, en ny bok, et utested der jeg kommer fra, smil fra fremmede, flørting, båttur i Oslofjorden og hvorsomhelst, Kaffe Mocca på kafè, mat, et spesielt bilde som henger på veggen min, løvetann og hestehov, Frusterte fruer, Weeds, Prison Break, Smala Sussie, Clueless, en nattlig sms, kosing, å bli kilt på ryggen, afterski, julefylla, gode venner igjen og altfor mye mer.
Noen punkter er glemt, men nå ble jeg avbrutt.
En eller annen tv-personlighet, eller radio-personlighet, eller en forfatter, sa at hvis man har ti (eller et lignende tall) gode minner, da er man lykkelig... Da er stikkordpinnen sendt til min kjære medbloggerske; Har du ti gode minner? Name them.
Under min påvirkning får naturligvis denne bloggen et skoledagbok-preg. Det gir folket muligheten til å bli kjent med oss. For jeg håper at min medbloggerske og sistah in crime kopierer stikkordene over til sitt jomfruinnlegg, og fyller ut så godt som mulig.
Navn: Ida Marie *********
Alder: Begynnelsen av 20-åra. I min foreløpig beste alder. Fylla har ennå ikke tatt knekken på tenner, hud eller hår. Og jeg kan løpe lenger enn 300 meter uten at noen trenger å ringe ambulanse.
Interesser: Lese, spise, være på kafè i timesvis, bable, danse, se på tv, gå tur, dra på fest, se på hus, synge offentlig og være sosial.
Yndlingsfarge: Barbie-rosa, skikkelig prinsessefarge. Min store sorg er at jeg ikke kler rosa så veldig godt. Jeg tror det har noe med utseendet mitt å gjøre, for det ser ut som at jeg har kledd meg ut som baby når jeg går med pastellfarger. Ingenting gjør meg så siklete som en rosa dings i plast, eller et kosedyr med rosa ører, eller alt som er stort og har mye rosa på. Rosa på barne-tv som tok seg friheten å male dukkehuset sitt rosa, det var helten min når jeg var liten. Hun het ROSA, hadde ROSAdilla og hadde DUKKEHUS.
Gjør: Studerer noe med media. Som nesten alle andre også gjør. Jobber frilans for noen, og så jobber jeg ekstra for et firma som er fullstendig urelevant for utdannelsen min.
Helter:
- Else K. Furuseth - Den fantastiske dama uten R, hver hverdag på P3 mellom tolv og ett.
- Kristoffer Schau - Forfall, rotte i mikrobølgeovn, dødssynder. Du er en helt!
- Pondus - Kan helt fint beskrives som en helt hvis man legger godvilja til, og det gjør jeg.
- Stieg Nilsson - En død helt, men like fullt en helt, som ikke skriver krim om kjipe folk som bor i tettsteder og blir sjokkert av ingenting. Men om morsomme folk, som ødelegger for de slemme. Og de slemme gjør så mye sykt. Eller noe sånt.
- Susan Sarandon - Flink helt.
- Carl Hiaasen - Får meg til å åpne latterdøra når jeg egentlig er redd.
- Alle som jobber i Magasinet nesten.
- Erik Torstvedt - Fordi han er en vanvittig sympatisk fyr, som sikkert blir gjenfødt som en logrende, halvfeit Golden Retriever som har myk kosekurv, snille eiere og til gang på mye roastbeef og lange turer. Erik er en EFPIWLTF. (Ex-FootballPlayer-I-Would-Like-To---)
- Anne B. Ragde - Kan skildre en potteplante så bra at jeg får lyst til å bli kjent med potteplanta.
- Anne Kat. Hærland - morohelt som jeg elsker fordi hun gir faen.
Jeg beklager at jeg helt sikkert har glemt en helt eller ti. Men det er jo fullstendig mulig å legge til noen flere etterhvert.
Drømmemann: Erik Torstvedt er jo nevnt, men jeg tror ikke vi ville vært en særlig god match. Ellers er Edvart Norton en drøm i det fjerne, og jeg kunne godt dratt på ferie med Mikael Persbrandt, for og si det sånn... For en ukes tid siden var det en gutt/mann som spurte om eksene mine var like. Jeg slo meg på låra, og sa NÆHÆI - men når jeg tenker meg bedre om så tror jeg det finnes noen likheter.
- De aller fleste er realister, noe som kan være et stort irritasjonsmoment. De har gjerne planer om, eller har gått på NTNU. Realfag er uten tvil en litt svak side hos meg, så kanskje jeg forsøker å fylle et tomrom?
- Det har vært overvekt av blonde, blåøyde typer. De har også vært skinna, for det er en svakhet.
- De har vært frekke, litt morsomme. Noen av dem har kanskje vært litt cocky også.
(Føler meg SÅ over alle eksene mine når jeg skriver dette, blir faktisk litt kvalm også. Jeg vil bryte ut av sporet! Men skinna gjør ingenting...Mmmm...)
- De har dårlig forhold til en eller begge foreldrene. Jeg ser at det er et dårlig tegn, men hvordan kunne jeg vite det? Jeg møtte sjelden foreldre før det er no return.
- De har stemt på høyresiden. (WHY...?)
- De to lengste forholdene mine har gått tilbake til eksene sine etter at det ble slutt mellom oss. (Ikke med en gang selvfølgelig, så hjertet mitt har ikke vært knust, men innen et halvt år etterpå)
- De har sluttet å kile på ryggen etter en måneds tid. Men det gjør sikkert alle gutter, for i begynnelsen antar jeg at de ser på ryggkiling som stien til å pule, helt til de skjønner at det er en tungvint omvei.
Det var alle fellestrekkene, så vidt jeg husker akkurat nå. Egentlig handlet jo dette om drømmemenn, og jeg var litt på villspor når jeg sammenlignet eksene mine. Det er jo aldri pent å snakke om eksene sine til ukjente heller, da kan man virke bitter og en smule kjip. Men eksene mine har faktisk vært drømmemenn en gang, selv om det virker småfjernt nå.
Det som kjennetegner vennene mine:De er blide, de er med på moro, de er glade i å snakke og de er mange av ymse slag og sorter! Så enkelt og greit kan det oppsummeres. Så slipper vi den lange avhandlingen.
Favorittmusikk:
- Deppepop, for det gjør meg faktisk varm i magen.
- Indie-rock, kan ikke nekte for at jeg er en P3-lytter, og jeg er klar over at det er veldig lite smalt og politisk korrekt. Men det hjelper ikke. For jeg er veldig lite smal og alternativ nemlig.
- Dance og House faktisk. Jeg er ikke flau, og nå har det heldigvis blitt litt heitere å høre på det de siste to årene. Jeg er ikke synonym med pelsleggvarmere, veiarbeiderklær og grønn kroppsmaling selv om jeg hører på det, men det kan jo hende at jeg var på sommerparaden i Oslo ganske mange år på rad for det.
Konklusjon: Hvis vi plusser sammen mine tre favorittsjangre, så klarer nok alle å gjette at svaret er pop.
Engasjerer meg:(stort sett ting jeg misliker)
Tran, søndager, mandager, folk som er høylytte på bussen, folk som hører på musikk på toget uten ørepropp(men som hører på det som om det var en neverending ringetone), trafficking, barneprostitusjon, rasisme, nazisme, kverulanter, damer i 50-årene som setter seg midt på benken fordi de er redd for hvem som skal sette seg ned(eller noe sånt), markedsføring på BI, studenter som plutselig blir alternative når de begynner på Blindern(og ser ned på andre studenter som ikke diskuterer Kafka når de er på fest), Frp, folk som spytter på offentlige steder, folk som snyter seg på offentlige steder(hvis du MÅ), folk som røyker sigar på offentlige steder, Frelsesarmeèn og deres syn på homofile, Marianne Auli og Sand-brødrene(grøss), diskriminering, Hotel Cæsar og en god del mer.
Gjør meg glad: (ting jeg liker)
Søte gamle mennesker som smiler og har på seg rutete klær, iskrem, isbiter, Coca Cola(gjerne med Malibu), sol, glade mennesker, morsomme mennesker, grønt gress, vår og våryrhet, sene netter, sand mellom tærne, mørke og regn når man kjører langt, fine klær(spesielt kjoler), lønningsdag, Jens Stoltenberg, Dagbladet, hjemmelagde muffins, mange notifications på Facebook, ferie, musikk, musikk,musikk, MuSiKk, koselige hytteturer, Trivial Pursuit, en ny bok, et utested der jeg kommer fra, smil fra fremmede, flørting, båttur i Oslofjorden og hvorsomhelst, Kaffe Mocca på kafè, mat, et spesielt bilde som henger på veggen min, løvetann og hestehov, Frusterte fruer, Weeds, Prison Break, Smala Sussie, Clueless, en nattlig sms, kosing, å bli kilt på ryggen, afterski, julefylla, gode venner igjen og altfor mye mer.
Noen punkter er glemt, men nå ble jeg avbrutt.
En eller annen tv-personlighet, eller radio-personlighet, eller en forfatter, sa at hvis man har ti (eller et lignende tall) gode minner, da er man lykkelig... Da er stikkordpinnen sendt til min kjære medbloggerske; Har du ti gode minner? Name them.
Abonner på:
Innlegg (Atom)