Ida Marie|New girls in town

Da var pølsepraten i gang. Vi skal prøve å være morsomme og underholdende, men det er ikke sikkert det går. Når man er to om det er det kanskje lettere. Vi forsøker ikke å lage noen revolusjon, det har folk gjort før oss. Nå er det sånn at min medbloggerske foreløpig ikke vet hva hun heter, men konseptet er som følgende: Vi skriver sånn omtrent annenhver gang, hvis det ikke blir skrivekløe. For å holde blogginga i gang så gir vi hverandre et stikkord eller fler, og da må den andre skrive om dette. Det hender sikkert at man har noe annet på hjertet enn det medbloggerens stikkord, men da får man flette dette inn i innlegget så mye som mulig.

Under min påvirkning får naturligvis denne bloggen et skoledagbok-preg. Det gir folket muligheten til å bli kjent med oss. For jeg håper at min medbloggerske og sistah in crime kopierer stikkordene over til sitt jomfruinnlegg, og fyller ut så godt som mulig.
Navn: Ida Marie *********

Alder: Begynnelsen av 20-åra. I min foreløpig beste alder. Fylla har ennå ikke tatt knekken på tenner, hud eller hår. Og jeg kan løpe lenger enn 300 meter uten at noen trenger å ringe ambulanse.

Interesser: Lese, spise, være på kafè i timesvis, bable, danse, se på tv, gå tur, dra på fest, se på hus, synge offentlig og være sosial.

Yndlingsfarge: Barbie-rosa, skikkelig prinsessefarge. Min store sorg er at jeg ikke kler rosa så veldig godt. Jeg tror det har noe med utseendet mitt å gjøre, for det ser ut som at jeg har kledd meg ut som baby når jeg går med pastellfarger. Ingenting gjør meg så siklete som en rosa dings i plast, eller et kosedyr med rosa ører, eller alt som er stort og har mye rosa på. Rosa på barne-tv som tok seg friheten å male dukkehuset sitt rosa, det var helten min når jeg var liten. Hun het ROSA, hadde ROSAdilla og hadde DUKKEHUS.

Gjør: Studerer noe med media. Som nesten alle andre også gjør. Jobber frilans for noen, og så jobber jeg ekstra for et firma som er fullstendig urelevant for utdannelsen min.

Helter:
- Else K. Furuseth - Den fantastiske dama uten R, hver hverdag på P3 mellom tolv og ett.
- Kristoffer Schau - Forfall, rotte i mikrobølgeovn, dødssynder. Du er en helt!
- Pondus - Kan helt fint beskrives som en helt hvis man legger godvilja til, og det gjør jeg.
- Stieg Nilsson - En død helt, men like fullt en helt, som ikke skriver krim om kjipe folk som bor i tettsteder og blir sjokkert av ingenting. Men om morsomme folk, som ødelegger for de slemme. Og de slemme gjør så mye sykt. Eller noe sånt.
- Susan Sarandon - Flink helt.
- Carl Hiaasen - Får meg til å åpne latterdøra når jeg egentlig er redd.
- Alle som jobber i Magasinet nesten.
- Erik Torstvedt - Fordi han er en vanvittig sympatisk fyr, som sikkert blir gjenfødt som en logrende, halvfeit Golden Retriever som har myk kosekurv, snille eiere og til gang på mye roastbeef og lange turer. Erik er en EFPIWLTF. (Ex-FootballPlayer-I-Would-Like-To---)
- Anne B. Ragde - Kan skildre en potteplante så bra at jeg får lyst til å bli kjent med potteplanta.
- Anne Kat. Hærland - morohelt som jeg elsker fordi hun gir faen.
Jeg beklager at jeg helt sikkert har glemt en helt eller ti. Men det er jo fullstendig mulig å legge til noen flere etterhvert.

Drømmemann: Erik Torstvedt er jo nevnt, men jeg tror ikke vi ville vært en særlig god match. Ellers er Edvart Norton en drøm i det fjerne, og jeg kunne godt dratt på ferie med Mikael Persbrandt, for og si det sånn... For en ukes tid siden var det en gutt/mann som spurte om eksene mine var like. Jeg slo meg på låra, og sa NÆHÆI - men når jeg tenker meg bedre om så tror jeg det finnes noen likheter.
- De aller fleste er realister, noe som kan være et stort irritasjonsmoment. De har gjerne planer om, eller har gått på NTNU. Realfag er uten tvil en litt svak side hos meg, så kanskje jeg forsøker å fylle et tomrom?
- Det har vært overvekt av blonde, blåøyde typer. De har også vært skinna, for det er en svakhet.
- De har vært frekke, litt morsomme. Noen av dem har kanskje vært litt cocky også.
(Føler meg SÅ over alle eksene mine når jeg skriver dette, blir faktisk litt kvalm også. Jeg vil bryte ut av sporet! Men skinna gjør ingenting...Mmmm...)
- De har dårlig forhold til en eller begge foreldrene. Jeg ser at det er et dårlig tegn, men hvordan kunne jeg vite det? Jeg møtte sjelden foreldre før det er no return.
- De har stemt på høyresiden. (WHY...?)
- De to lengste forholdene mine har gått tilbake til eksene sine etter at det ble slutt mellom oss. (Ikke med en gang selvfølgelig, så hjertet mitt har ikke vært knust, men innen et halvt år etterpå)
- De har sluttet å kile på ryggen etter en måneds tid. Men det gjør sikkert alle gutter, for i begynnelsen antar jeg at de ser på ryggkiling som stien til å pule, helt til de skjønner at det er en tungvint omvei.
Det var alle fellestrekkene, så vidt jeg husker akkurat nå. Egentlig handlet jo dette om drømmemenn, og jeg var litt på villspor når jeg sammenlignet eksene mine. Det er jo aldri pent å snakke om eksene sine til ukjente heller, da kan man virke bitter og en smule kjip. Men eksene mine har faktisk vært drømmemenn en gang, selv om det virker småfjernt nå.

Det som kjennetegner vennene mine:De er blide, de er med på moro, de er glade i å snakke og de er mange av ymse slag og sorter! Så enkelt og greit kan det oppsummeres. Så slipper vi den lange avhandlingen.

Favorittmusikk:
- Deppepop, for det gjør meg faktisk varm i magen.
- Indie-rock, kan ikke nekte for at jeg er en P3-lytter, og jeg er klar over at det er veldig lite smalt og politisk korrekt. Men det hjelper ikke. For jeg er veldig lite smal og alternativ nemlig.
- Dance og House faktisk. Jeg er ikke flau, og nå har det heldigvis blitt litt heitere å høre på det de siste to årene. Jeg er ikke synonym med pelsleggvarmere, veiarbeiderklær og grønn kroppsmaling selv om jeg hører på det, men det kan jo hende at jeg var på sommerparaden i Oslo ganske mange år på rad for det.
Konklusjon: Hvis vi plusser sammen mine tre favorittsjangre, så klarer nok alle å gjette at svaret er pop.

Engasjerer meg:(stort sett ting jeg misliker)
Tran, søndager, mandager, folk som er høylytte på bussen, folk som hører på musikk på toget uten ørepropp(men som hører på det som om det var en neverending ringetone), trafficking, barneprostitusjon, rasisme, nazisme, kverulanter, damer i 50-årene som setter seg midt på benken fordi de er redd for hvem som skal sette seg ned(eller noe sånt), markedsføring på BI, studenter som plutselig blir alternative når de begynner på Blindern(og ser ned på andre studenter som ikke diskuterer Kafka når de er på fest), Frp, folk som spytter på offentlige steder, folk som snyter seg på offentlige steder(hvis du MÅ), folk som røyker sigar på offentlige steder, Frelsesarmeèn og deres syn på homofile, Marianne Auli og Sand-brødrene(grøss), diskriminering, Hotel Cæsar og en god del mer.

Gjør meg glad: (ting jeg liker)
Søte gamle mennesker som smiler og har på seg rutete klær, iskrem, isbiter, Coca Cola(gjerne med Malibu), sol, glade mennesker, morsomme mennesker, grønt gress, vår og våryrhet, sene netter, sand mellom tærne, mørke og regn når man kjører langt, fine klær(spesielt kjoler), lønningsdag, Jens Stoltenberg, Dagbladet, hjemmelagde muffins, mange notifications på Facebook, ferie, musikk, musikk,musikk, MuSiKk, koselige hytteturer, Trivial Pursuit, en ny bok, et utested der jeg kommer fra, smil fra fremmede, flørting, båttur i Oslofjorden og hvorsomhelst, Kaffe Mocca på kafè, mat, et spesielt bilde som henger på veggen min, løvetann og hestehov, Frusterte fruer, Weeds, Prison Break, Smala Sussie, Clueless, en nattlig sms, kosing, å bli kilt på ryggen, afterski, julefylla, gode venner igjen og altfor mye mer.

Noen punkter er glemt, men nå ble jeg avbrutt.

En eller annen tv-personlighet, eller radio-personlighet, eller en forfatter, sa at hvis man har ti (eller et lignende tall) gode minner, da er man lykkelig... Da er stikkordpinnen sendt til min kjære medbloggerske; Har du ti gode minner? Name them.