Ida Marie|Spanish eyes

Vel... Irish eyes. Alt skinna-savn er glemt som sola bak skyen. Og den sola blir der for og si det sånn! Høhø.

For to dager siden kom jeg hjem fra Dublin. Typisk nok dro vi midt i solnedgangen, som er noe av det vakreste jeg har sett. Tror nesten jeg ble litt forvirret, og forvekslet Dublin med Portugal eller Hellas. Gammelt sydensavn kan ha kommet og blandet seg med pubsavnet. Litt usammenhengende alt dette her, men ikke rart når man savner en irsk hagenisse. Den irske hagenissen åpenbarte seg en kveld på pub. Jeg hadde promille som tilsvarte mye sprit, et par øl og noe diverse alkohyler, og jeg min første tanke etter at jeg spottet hagenissen var "SØT". Selv var jeg kanskje ikke så veldig søt på grunn av promillen, men min høyde og blondhet må ha overskygget det. Når man er på ferie møter man mye folk, som man hopper/skravler/danser/kliner/shotter/tuller med, og man regner kanskje med at man ikke hopper/skravler/danser/kliner/shotter/tuller med dem dagen etter. Men det var annerledes med hagenissen, vi hang i tre dager, helt til jeg våknet fra nachspiel søndag i en irsk forstad og ramlet inn i en taxi.
Jeg husker ikke hvordan han ser ut, men er det ikke typisk at man bare husker trynet på dem man ikke vil eller trenger å huske? Jeg husker utmerket godt hvordan den tyske resepsjonisten på hotellet ser ut, jeg husker hver enkelt pore. Ok, jeg husker ikke hver pore, men jeg trenger ikke å huske det fjeset.

The irish is my people! Det føles sånn faktisk. De er inni gamperæva gammeldagse, ihvertfall hvis du er uheldig og snakker religion med dem, og dropper inn i samtalen at du ikke er døpt og foreldrene dine giftet seg i en storby når du var tretten. Og maten de spiser, det er noe jævlig dritt av frityrstekt alt mulig rart. Kofferten min, pluss alt innholdet, luktet som den hadde vært oppbevart i en gammel frityrkoker når jeg skulle pakke den ut. Jeg orker ikke en gang begynne med hvordan den ene hettegenseren min luktet. Stikkord: død og pommes frittes. Men til tross for seriøst mangel på kulinariske opplevelser og noen møter med virkelig kristne mennesker, så er the irish(irene høres ut som et navn) et fantastisk folkeslag.

Husene var nydelige, menneskene var blide og gærne, Guiness var digg og alt var så likt Norge, men allikevel så utrolig rart. Greier ikke helt å slutte å være fascinert over hvordan de irske jentene gikk kledd om kvelden.
- Kjole, så liten, kul og utringet som mulig
- Sko, så høye, classy og shiny som mulig
- Strømpebukse, helst ikke(Skjønner ikke hvordan ikke leggene deres ikke så ut som pinnsvinkropper)
- Ytterjakke/genser/kåpe/generelt yttertøy fra høyst fraværende
Og det så ikke ut som de frøs noe særlig heller! Noen av dem så riktignok litt uptight ut, og det tror jeg kan være klesmangelabstinens.(samskriving for alle penga)

Nå bør jeg kanskje legge meg, gjøre noe fornuftig som spiser meg opp fra innsiden! Jeg orker ikke å skrive hva det er en gang, men det dreier seg om fremtiden min og karakterer. Grøss...

God natt hele verden!(Rent bortsett fra at ingen leser denne bloggen)