mandag 18. februar 2008

Ida Marie/ Sorry!

Vi har ikke skrevet en dritt siden 21.desember, og det var også et svært kort innlegg. Er ikke direkte motivert for skrivingen nå heller, men jobber med saken. Syns ikke bloggen bare kan dø ut heller... For det gjør den nå straks.
Samtidig... Om den dør ut så er det ingen som merker det uansett. Litt som når et tre faller i skogen, er det noen som hører det? Lager det en lyd, siden ingen er der? Utenom kanskje Bjørn Dæhlie, høhø.

Siste uke i praksis på et medierelevant sted. Kommer til å savne denne satte gjengen noe så fryktelig! Er ihvertfall helt overbevist om det akkurat nå. Uansett så er det bedre enn å en gang tenke på den skinna.
Har møtt ham tre ganger siden nyttår. DUMT. Men det skjønte jeg før helga, og tok et skikkelig grep om tilværelsen. Jeg savner ham ikke en gang nå... Jeg har ikke lyst til å møte ham, og jeg skal ikke gjøre det. Han har digg kropp og blabla, men hullene i tilværelsen hans lekker som en sil. Eller noe sånt.

Hadde en litt klein opplevelse nå i helga. Er blitt bedt med på et sommerhus om et par uker. Det er en venninne som har blitt bedt med, og hun fikk beskjed om å ta med seg en venninne. Hun ba meg, og det var veldig hyggelig. En av disse som er med å arrangere turen, og er han som venninnen min kjenner best, han sier ikke hei når vi møtes! Opplevd det to eller tre ganger de siste ukene. På lørdag var vi på samme utested, og da hadde han fått vite at jeg var skeptisk til sommerhusturen pga dette. Jeg vil jo ikke være med hvis han har noe imot meg eller noe. Og han kom bort og sa det han hadde hørt og var SÅÅÅ overstrømmende at det ble litt pinlig. Jeg følte meg som et barn. "Neinei, selvfølgelig tenker jeg ikke på det... Jaja, tror på at du er veldig trøtt på toget om morgenen... Det går bra altså... Ikke tenk på det" KLEINT. Og så hadde han og de andre sagt at de GJERNE ville ha meg med på tur. Jeg får da en følelse av at de skal være snille... Men hadde jeg ikke sagt noe, så kan det jo hende at jeg hadde vært overbevist om at han ikke liker me, og det er en kjip følelse når man er på tur. Hyggestemninga kan nemlig utebli.

Nå bare skriver jeg masse tull fordi jeg blir redd for at jeg ikke skal ha noe å skrive om. Det har jeg egentlig ikke heller.
Føler meg litt løs om dagen. Kjip følelse. Dette kan høres jævlig innbilsk ut, men det er det ikke... Mange jeg kjenner drar ut på byen og sier "Idag SKAL jeg kline med noen!", og så flørter de med folk, og finner soulmate of the night. I det siste har jeg sagt "Idag skal jeg IKKE kline med noen". Det har nemlig gått litt over styr... Slagordet ikke det siste har vært ubevisst "Ikke en helg uten". Hvis jeg tenker og grubler lenge så har jeg nok klina med sju stykker siden nyttår. Og da snakker vi ikke om alle de jeg har nussa med i tilegg:P Jeg har ikke drukket hver helg siden nyttår heller, det har vært ihvertfall to edruhelger, om ikke tre. Regnestykket går med andre ord ikke opp. Men det er ingen som stusser over at man kliner med to stykker på en kveld, eller blir så glad for å se en kompis at man kliner litt og går hvert til sitt. Er det sånn at jeg kanskje har mange basilusker i munnen min? Jeg er flink til å pusse tenner og tunge nøye. (Gjerne tre ganger om dagen) Og jeg blir aldri med noen hjem. Det er en fullstendig sperre. Ingen blir sure over det uansett virker det som, sjelden at jeg må være bestemt og si "nei! jeg blir ikke med deg hjem". Tror jeg er blitt altfor rutt som singel byvanker. (Rutinert) Tydelig at jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre hvis jeg trenger nærhet og tunge... Æsj! Hahah. Dessuten virker det ikke som at det plager gamle klinepartnere når jeg finner ny. De er like vennlige, og vi kan godt finne på å kline igjen en annen gang. Jeg er jo alltid på samme utested, så de fleste kan teknisk sett få med seg alt jeg gjør. Skal jeg tenke at alle bare tenker på seg selv uansett, og at de ikke legger merke til det? Bør jeg begynne å bli redd for ryktet mitt? (Jeg vil helst ikke ha noe svar på akkurat dette, skal skjerpe meg)

Et mer interessant tema is coming up in a store close to you!

Hadet på badet!

fredag 21. desember 2007

Ida Marie|Kjære dagbok

Nå er det sent på kveld, og jeg er trøtt. Det ligger i det hele tatt an til å bli kjedelig,kjeeedelig blogging. Kanskje jeg bare skal droppe det, og heller legge bustehuet på puta?

Akkurat nå elsker jeg forresten Leona Lewis! Jepp, thats right. Bleeding love, eller bleeding heart, eller ka den heite.

Og nå legger jeg meg faktisk! Tenk.

onsdag 19. desember 2007

Ida Marie|Spanish eyes

Vel... Irish eyes. Alt skinna-savn er glemt som sola bak skyen. Og den sola blir der for og si det sånn! Høhø.

For to dager siden kom jeg hjem fra Dublin. Typisk nok dro vi midt i solnedgangen, som er noe av det vakreste jeg har sett. Tror nesten jeg ble litt forvirret, og forvekslet Dublin med Portugal eller Hellas. Gammelt sydensavn kan ha kommet og blandet seg med pubsavnet. Litt usammenhengende alt dette her, men ikke rart når man savner en irsk hagenisse. Den irske hagenissen åpenbarte seg en kveld på pub. Jeg hadde promille som tilsvarte mye sprit, et par øl og noe diverse alkohyler, og jeg min første tanke etter at jeg spottet hagenissen var "SØT". Selv var jeg kanskje ikke så veldig søt på grunn av promillen, men min høyde og blondhet må ha overskygget det. Når man er på ferie møter man mye folk, som man hopper/skravler/danser/kliner/shotter/tuller med, og man regner kanskje med at man ikke hopper/skravler/danser/kliner/shotter/tuller med dem dagen etter. Men det var annerledes med hagenissen, vi hang i tre dager, helt til jeg våknet fra nachspiel søndag i en irsk forstad og ramlet inn i en taxi.
Jeg husker ikke hvordan han ser ut, men er det ikke typisk at man bare husker trynet på dem man ikke vil eller trenger å huske? Jeg husker utmerket godt hvordan den tyske resepsjonisten på hotellet ser ut, jeg husker hver enkelt pore. Ok, jeg husker ikke hver pore, men jeg trenger ikke å huske det fjeset.

The irish is my people! Det føles sånn faktisk. De er inni gamperæva gammeldagse, ihvertfall hvis du er uheldig og snakker religion med dem, og dropper inn i samtalen at du ikke er døpt og foreldrene dine giftet seg i en storby når du var tretten. Og maten de spiser, det er noe jævlig dritt av frityrstekt alt mulig rart. Kofferten min, pluss alt innholdet, luktet som den hadde vært oppbevart i en gammel frityrkoker når jeg skulle pakke den ut. Jeg orker ikke en gang begynne med hvordan den ene hettegenseren min luktet. Stikkord: død og pommes frittes. Men til tross for seriøst mangel på kulinariske opplevelser og noen møter med virkelig kristne mennesker, så er the irish(irene høres ut som et navn) et fantastisk folkeslag.

Husene var nydelige, menneskene var blide og gærne, Guiness var digg og alt var så likt Norge, men allikevel så utrolig rart. Greier ikke helt å slutte å være fascinert over hvordan de irske jentene gikk kledd om kvelden.
- Kjole, så liten, kul og utringet som mulig
- Sko, så høye, classy og shiny som mulig
- Strømpebukse, helst ikke(Skjønner ikke hvordan ikke leggene deres ikke så ut som pinnsvinkropper)
- Ytterjakke/genser/kåpe/generelt yttertøy fra høyst fraværende
Og det så ikke ut som de frøs noe særlig heller! Noen av dem så riktignok litt uptight ut, og det tror jeg kan være klesmangelabstinens.(samskriving for alle penga)

Nå bør jeg kanskje legge meg, gjøre noe fornuftig som spiser meg opp fra innsiden! Jeg orker ikke å skrive hva det er en gang, men det dreier seg om fremtiden min og karakterer. Grøss...

God natt hele verden!(Rent bortsett fra at ingen leser denne bloggen)

tirsdag 4. desember 2007

Ida Marie/Takin` control

Yes yes yes! Nå tar jeg kontroll over dette kaotiske kjærlighetslivet en gang for alle. Har slettet alle søte meldinger fra han skinna, og jeg har slettet mobilbilder av ham. Jeg er en sterk kvinne, med noen svake punkter... For jeg har foreløpig ikke klart å slette to bilder han har sendt til meg, men de er så pene, at det skjønner vel alle. Det tar tid å slette pene bilder av gammel flamme. Men to av de bildene jeg faktisk slettet er ganske pene, og han er litt naken på det ene. Det holder kanskje med detaljer nå. Poenget er ihvertfall at jeg lever under slagordet "girl power" i disse dager. Yeah.
Føler for å rable ned en del av en viktig sangtekst... Fest setebeltene. Høhø!

Mulig at teksten ikke matcher historien, men den gir riktig følese når man skal ta kontroll!

Aretha Franklin - RESPECT

What you want
Baby I got it
What you need
Do you know I got it?
All I`m askin`
Is for a little respect when you come home
When you get home
Mister!

Flaks at denne bloggen er hemmelig, ingen vet at det er jeg som fabler og babler om respekt og kontroll og mitt tafatte forsøk på å jobbe meg ut av meningsløs kjærlighetssorg.

Lebestift med lovehearts er så godt! Og jeg klina med en som var kjempekjekk på lørdag. Tar kontroll ja...

Dette innlegget var for dumt. Men sånt kan skje den beste. Word!

fredag 30. november 2007

Ida Marie|svakt menneske

Ja, det er meg! Skrev akkurat med den skinna. Vil være med den skinna. Men BØR IKKE være med den skinna. Faen! Og jeg tror han er på vei til å gi slipp, det gjør meg enda galere... Det er offisielt: han er ikke keen... Men det er vel egentlig ikke jeg heller. Bare på kroppen hans, muhahaha. Neida. Men han ringte tross alt meg på torsdag og lurte på hva jeg skulle på kvelden, og når jeg sa at jeg skulle jobbe så hørtes han skuffa ut og kom innom jobben min på kvelden. Jeg bør skaffe meg et liv, umiddelbart. (Et kjærlighetsliv kanskje)

Jeg er patetisk... Uæh. Og litt glad også! For no e d helg! Og jeg skal ha det gøy i kveld. Helt klart! Har null forventninger til denne helga, og den litt paranoia-/sjalusibølgen forsvant med tidevannet. Nå holder det.

Goooooood helg!

mandag 26. november 2007

Ida Marie| Frøken uglybugly

Hvilke damer flytter frivillig inn i en trailerpark?
Jo, det skal jeg fortelle deg...http://seher.no/
Frøken Norge 2008 er i gang, og noen har plukket ut 200 jenter fra sikkert 6000 håpefulle. Bloggen idag skal forklare deg hvilke jenter som melder seg på, og den skal også avsløre hvem som vinner. Alt dette på grunnlag av noen bilder på Se&Hørs nettsider, og et closeup møte på lørdag med en av to hundre frøkenkandidater(som forresten er type "kjæresten din syns du er pen, men ingen andre").

- Folk fra skikkelig utkantstrøk med horete topp, dyp utringning, skikkelig mye sminke og bustete hår. Ser for meg at de får klina mye med de lokale rånerne og diverse når hver helg når de drikker hjemmebrent, men det kvalifiserer ikke til frøken norge for det!! Når hun innser at det lengste hun kommer i frøkenkonurransen er en av to hundre, så snakker hun om konspirasjonsteorier. For det har hun så vidt hørt om på nyhetene, og det er jo ikke noe galt med henne, så da er det vel noe galt med dommerpanelet? (Ja, det er noe galt med dommerpanelet, men det er ikke beslutningen om å sende deg hjem som er gal) Type: Gravid før fylte 18

- Innbilsk jente fra egosentrisk jentegjeng. Det er alltid en jentegjeng man hater dypt og inderlig. De fleste medlemmene av gjengen er pene, men de gjør sitt ytterste for å se enda penere ut. Og de backer hverandres utseende veldig opp. Denne jentegjengen har alltid et usedvanlig pent medlem, som er litt sjenert. Ikke tro at det er denne jenta som blir meldt på FN. Oh no. Det er en halvpen, dritinnbilsk dåse med falske Chanelsmykker, falskt hår og glossy trutmunn som desperat trenger oppmerksomhet. Type: Vinner garantert ikke

- Ung og naiv med gode karakterer møter fotokamera. Hun er søt, pen og egentlig ikke ferdig utvokst, og hun har desverre ikke helt kontroll over kroppen sin. En dag tar moren hennes et bilde av henne, som egentlig er ganske pent, og jentas koselige tante melder henne på FN. Jenta blir veldig håpefull, og veldig, veldig skuffet når hun ikke blir lagt merke til en gang. Type: Eplekart. Ikke ferdig modnet.

- "Kjæresten min syns jeg er så pen, og han overtalte meg til å melde meg på". Hør her unge dame: - Du var pen et år eller to på begynnelsen av videregående(du gikk selvfølgelig frisørlinja eller salg&service, og ingen i klassen syntes du hadde særlig bra personlighet), det vil si at du fikk klina litt på forskjellige fester, en eller to gutter på skolen var littegranne avstandsbetatt av deg. En av disse to guttene var du skikkelig avvisende mot, men klina til slutt med ham.(dvs dere ble sammen) Etter at han hadde blitt avvist i et langt år var han blind for at du ikke var så pen lenger, han var blodkeen og han var blind for personligheten din(som har noen dype hull). Og det aller beste, kjæresten din har også noen hull i personligheten sin, han har et dobbeltnavn, moren hans har leopardsengeteppe, han gikk yrkesfag, men "fikk aldri gjort ferdig lærlingtida fordi sjefen var så kjip"/ jobber som ufaglært snekker/ jobber på lager, han har ikke så fin kropp, han syns du har fin kropp og dere bor sammen i en sokkelleilighet i Hummelsvik/Førde/Rælingen/Telemarkområdet eller Svolvær. Egentlig er du ikke så forelska, men du liker oppmerksomheten han gir deg. Med en gang du ikke vinner konkurransen, (det er vel ganske åpenlyst), blir du like sur som en bortskjemt liten prinsesse, og han får ganske enkelt litt avsmak.
Type: Kjæresten din synes du er pen, men ingen andre er enige.

- Oppegående og skråsikker jente fra middelklassefamilie. Hun er oppdratt til å vite at hun er pen, vite hvordan hun skal oppføre seg, hvordan hun skal flørte,stå på ski, tygge med munnen lukket, sminke og pynte seg diskrè, og vinne sosiale sammenhenger. Hun er pen, men hun er ikke såå pen, og hun vet nøyaktig hvordan hun skal fremheve sine beste trekk. Type: First runner up.

- Naturlig skjønnhet som har vært i fast forhold siden sjette klasse. Hun er smart, smellvakker, naturlig, glad i å gå på tur, lojal mot vennene sine, frivillig i diverse foreninger, blir sint hvis noen mishandler dyr og skal utdanne seg til sivilingeniør eller lærer. Hun er sosial, har god karma, har selvfølgelig glimt i øyet, er selvsikker på en behagelig måte og hadde vunnet Frøken Norge på flekken hvis hun hadde meldt seg på konkurransen. Type: Melder seg ikke på.

- Glansbilde med store øyne og pene klær. Sliter med å skjule at hun kommer fra et hjem med leopardsengetepper, skipsgulv, gullknotter på baderomsninnredningen, frityrkoker på kjøkkenet og en mor som prøver å være ung og pen, til tross for at alt henger. Statistisk er det 70% sjanse for at denne jentas foreldre er skilt. Og der igjen er det 70% sjanse for at moren hennes hater hennes fraskilte far, og dermed har laget en slags mor/datter-allianse som er dem mot verden. Mor/datter-alliansen er forresten aktuell uansett om foreldrene er skilte. Derfra er veien kort for å melde seg på frøken Norge. Type: Vinner

Hurra for Frøken uglybugly med grisestygg kjole som glitrer for lite, og som ikke en gang er et tema som favoritt i den internasjonale delen av konkurransen. Hipp hurra...
Hvorfor blir norske jenter påstått å være noen av de vakreste i verden, når vi ikke en gang blir lagt merke til i skjønnhetskonkurranser? Fordi hele Norges utkantstrøk skyter inn søknader fra hofta, mens den naturlige skjønnheten ikke vet hvilken tv-kanal misseshowet blir vist på en gang...
Nok overflatisk pjatt.
Ciao;)

torsdag 22. november 2007

Sofie/Mø sjæl

Ja, her er jeg, det nye tilskuddet. Midt mellom jordbæruka og kjærlighetssorg.. Mitt neste innlegg vil bestå av masse masse informasjon om meg, men her er en liten smakebit:
Sivilstatus: Singel
Kjærlighetstull og overdreven analysering? JA
Favorittsitater (Ett utdrag):
- Jeg var så full at jeg var overbevist om at jeg var edru, Jan Simonsen.
- Livet er det som skjer når du er opptatt med å planlegge andre ting, Carrie Bradshaw.
- MØ SJÆL, reklame for Netcom.
- Ikke visste jeg at alle disse dagene som kom og gikk, var livet, ukjent.